Velferdsordningene våre skal brukes ved faktisk behov – ikke når det er bekvemt. Og skal de bestå må vi tenke arbeidsretting i alt vi gjør.

Jeg har i lengre tid slitt med en hofte, det går antakelig mot operasjon. Derfor ble jeg nylig innkalt til gruppemøte på St. Olavs Hospital for å få informasjon om behandlingen. Vi som møtte ble fortalt hva vi måtte gjøre av øvelser for å opprettholde best mulig funksjonsdyktighet. Sykmeldingsperioden etter operasjon var to måneder ble vi fortalt. Mulighet for gradert sykmelding ble ikke nevnt, heller ikke at jeg med kontorjobb trolig har mer tilretteleggingsmuligheter enn en anleggsarbeider med samme diagnose.

LES MER: Bjarne Brøndbos kronikk som startet debatten

LES MER: Bjarne Brøndbo: - Alle kan plukke innlegget mitt i fillebiter

Så hvorfor tar jeg opp dette? Velferdsordningene er vårt samfunns sikkerhetsnett – de som er for syke til å jobbe er en gruppe som skal sikres. Men skal ordningene stå seg for fremtiden trenger vi så mange hender i arbeid som mulig. Da må alle aktører rundt en sykemeldt ha oppmerksomhet på restarbeidsevne og tilrettelegging. Vi vet at lang tids sykefravær er en av de viktigste årsakene til at mange faller ut av arbeidslivet. Bjarne Brøndbo blåste liv i debatten om velferdsstaten vår for noen uker siden. Det er bra. Velferdsordningene og hvordan disse forvaltes angår oss alle og skal tåle debatt!

Er du opptatt av Nav? Da bør du også lese debattinnlegget: Den dagen Nav tok fullstendig livsgnisten fra meg

La oss se inn i glasskula – hvilke faktorer er med å påvirke arbeids- og velferdsområdet i fremtiden? Navs omverdensanalyse tar for seg de viktigste samfunnsmessige trendene som vil påvirke dette området fra 2016 til 2030. Analysen sier også noe om hvilke konsekvenser det vil få for Nav og brukerne av våre tjenester når og om trendene slår inn. I perioden forventes det at folketallet øker med 13 prosent, antall Nav-brukere øker tilsvarende. Og andelen eldre og innvandrere vil øke spesielt. I tillegg anslås det at så mange som en av tre jobber i Norge kan forsvinne de neste 20 årene i automatisering. Når det er sagt; nye arbeidsplasser skapes som følge av digitaliseringen.

LES MER: Statsråd Anniken Hauge: - Gjør din plikt - krev din rett

LES MER: Store Norske Leksikon om universelle velferdsrettigheter

Men en konsekvens av automatisering er at ufaglært arbeidskraft vil bli mindre etterspurt i fremtiden. Det gjør ufaglært ungdom og innvandrere med lite skolegang og dårlige norskkunnskaper særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Derfor er de nå en prioritert gruppe for Nav: Jo flere som blir selvforsørgende, jo flere kan bidra med sin skjerv inn til Norges velferds-konto. Tre av ti unge fullfører ikke videregående skole. For yrkesfag spesielt er det slik at nesten halvparten dropper ut. En hovedgrunn er at de ikke kommer inn på førstevalget sitt, dessuten sliter mange med psykiske utfordringer. Nav samarbeider med skolene for å forebygge og tilbakeføre dropouts.

Paradokset er jo at arbeidslivet skriker etter faglært arbeidskraft: I dag er det over 1000 ledige jobber i Trøndelag, av disse er 500 innen helse- og omsorg. Elektrikere og grunnskolelærere er det også mangelvare på. Enkelte distriktskommuner har store rekrutteringsutfordringer. Disse utfordringene kan dels bli løst gjennom å ta i bruk ressursene til den andre målgruppen Nav skal jobbe spesielt med – innvandrere.

Vi antar at innvandrerbefolkningen vil øke med over 50 prosent frem til 2030. De kan være med å fylle ledige jobber i lokalsamfunnene – bli en ressurs i stedet for en utgift. Men da må vi lykkes med å integrere de som kommer. Hovedstrategien for å bekjempe lavinntekt og fattigdom er å få flest mulig inn i betalt arbeid.

Før det kan skje må innvandrere få tilpassede undervisningstilbud innenfor skolen, kombinert med språkopplæring. Vi vet at språkpraksis ute på arbeidsplass ofte gir god effekt. Det betyr at Nav sammen med kommunene og undervisningsmyndighetene må utforme egnede kvalifiseringsløp for innvandrere. Og – spille på lag med arbeidslivet for å få innvandrere ut på arbeidsplassene.

Brochmann-utvalget konkluderte nylig med at kvalifisering og arbeid er de viktigste ingrediensene for å bli selvforsørget og integrert i Norge. Nav Lerkendals familieprosjekt bruker en metodikk der de bistår familier med minoritetsbakgrunn – både foreldre og barn. Hovedprioritet til foreldrene er å skaffe jobb, stabilisere inntekt og sikre sosiale relasjoner. Viktigste tiltak for barna er deltakelse i lokale fritidstiltak, slik at ikke foreldres svake økonomi fører til at barna isoleres.

Prosjektet har så langt vist svært gode resultater: Sosialhjelpsutgiftene i utvalget på 40 voksne deltakere ble redusert med 80 prosent – det ga millionbesparelse for kommunen! Nav må håndtere et arbeidsliv i raskere omstilling i tiden som kommer. Den utfordringen går jeg og kollegaene mine inn gjennom å tilegne oss enda mer kunnskap om arbeidsmarkedet, ved stadig tettere samarbeid med arbeidsgivere. Vi vil også få flere brukere av Navs tjenester i tiden som kommer, samtidig som vi skal jobbe mer effektivt for mindre ressurser.

De neste årene kommer Nav-ansatte til å få tilgang til en rekke nye, digitale verktøy som vil endre arbeidshverdagen vår. Gjennom flere og bedre selvbetjeningsløsninger på nett skal de fleste brukere få utført ærendet sitt. Det frigjør tid for oss til tettere, arbeidsrettet oppfølging av brukerne som trenger oss mest. Tilbake til mitt møte på sykehuset; ikke at St. Olavs Hospital gjorde en graverende feil ved ikke å snakke om arbeid etter operasjon, kanskje vil det være andre møter dette blir tema. Men med presset på velferdsordningene er det viktig at arbeidsretting blir et tema – nær sagt på ethvert møtepunkt.