Hva sier det egentlig om oss at vi dyrker rydding som livsstil?

«Rydd deg lykkelig, én gang for alle», hevder det japanske selvhjelpsfenomenet Marie Kondo, men det var visst ingen som lo. Selvhjelpsboka «Magisk opprydding» har ligget på bestselgerlistene i månedsvis. Kondos ryddemetode har gått sin seiersgang verden rundt, og den er ikke alene i sitt slag. Bøker om rydding selger som varmt hvetebrød. Nettet florerer av tips og råd. Veien til lykken går de underligste veier, men hvem hadde forutsett at den skulle gå gjennom et ryddig hjem?

At man skulle bli lykkelig av å rydde, høres ut som et skikkelig dårlig forsøk. Som når vi sier til barna våre at vi skal ta tida dersom de løper et ærend for oss. Det er mye ny visdom å hente i Kondos bøker. «Den beste måten å takle en familie som ikke rydder på, er å jobbe i det stille med å kaste egne ting. Sakte, men sikkert vil de smittes av initiativet ditt … Når et medlem av familien begynner å rydde, utløser han/hun en kjedereaksjon», skriver den japanske ryddeguruen. Her må jeg ha gjort mye feil som mor. Den smitteeffekten har jeg sett lite til.

Men rydding skal hjelpe på langt mer enn rot, skal vi tro de nye lykkejegerne.

- Rydding er langt mer enn hvordan vi har det rundt oss, rydding er terapi, uttaler den norske ryddeguruen Synnøve Skarbø.

Boka «Synnøves system – Ren ryddemagi» har solgt i bøtter og spann. Rot og ting skal visstnok «forkludre sinnet». For Skarbø ble rydding en hjelp ut av fødselsdepresjon. Å ha det ryddig og ordentlig, gjorde at hun ble roligere inni seg. Nå ønsker flere tv-selskap å lage tv av boka. Hun har visstnok truffet en nerve i tiden. Hjelpe oss alle, hva er det egentlig med denne tiden vi lever i?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Dynamitt på norsk

Det er ikke det første fenomenet av denne type jeg har sett på med en viss undring. For et par år siden var det fargeleggingsbøker for voksne som lå på bestselgerlistene. Gjennom å fargelegge blomster og avanserte mønstre skulle kvinner oppnå indre ro og harmoni.

Nå skal bøker der man kan skrive lister over alt mellom himmel og jord, ha en lignende effekt. Da har jeg ikke engang vært innom bloggingen, der nymalte kjøpmannsdisker, orkideer og perfekt bakverk danderes og fotograferes med sukker på. Husarbeid blir så koselig og glamorøst når det kommer på Instagram og glanset papir.

Snålt? Ja. Fornuftig? Nei. Jeg må like fullt innrømme at jeg har slukt mange av disse ryddeartiklene selv. Magisk opprydding, kom til meg! Her skal du motstand finne. Særlig når tenåringen har hatt badet for seg selv en stund. Så jeg klikker meg inn på «slik rydder du huset en gang for alle» osv. Det virker bare så fristende, så fristende. Enn om det virkelig finnes en mirakelmetode der ute?

Så jeg trosser den snikende følelsen av at det gir meg et ryddig hus like mye som jeg er blitt slank og veltrent av alle «slik kommer du i gang med treningen» og «slik får du flatere mage»-artiklene jeg har lest.

Jeg er litt usikker på om dette ville tålt bestemor-testen. Hva ville hun sagt hvis hun hørte at jeg skulle finne lykken gjennom rydding, roen gjennom fargelegging og system gjennom listeskriving? Hun ville nok antydet at jeg hadde få bekymringer. Og litt for mange ting.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det store matparadokset

Vi mennesker har jommen kommet langt. Eller har vi egentlig det? Jeg må visst rydde litt i hodet mitt.