Adresseavisen mener

Godt grunnlag for å sikre kritiske medier

Norske medier er i en vanskelig situasjon. Dagens mediepolitikk ble utformet i en helt annen tid, og nye tiltak er nødvendig for at mediene skal kunne fortsette med kritisk og korrekt journalistikk.

Gode forslag: Kulturminister Linda Hofstad Helleland fikk tirsdag overlevert Mediemangfoldsutvalgets utredning av utvalgsleder Knut Olav Åmås og Thor Gjermund Eriksen (t.h.).Foto: Lise Åserud, Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Mediemangfoldsutvalget har nå levert gode forslag til hvordan vi kan sikre at mediene beholder sine viktige oppgaver i det norske demokratiet. Utvalget vil at nyhetsmediene i en tidsavgrenset periode skal slippe å betale arbeidsgiveravgift. Et slikt tiltak vil bety mye under den omstillingen mediene nå går gjennom.

LES OGSÅ: Politikerne må få opp farten, mener utvalget.

Utvalget foreslår også at momsfritaket blir utvidet til å gjelde alle nyhetsmedier og salg av enkeltartikler. De tar ellers til orde for justeringer i det som tidligere ble kalt pressestøtte, og de vil ha tilskuddsordninger for nyskaping og viktig journalistikk. De mange forslagene kunne vært tydeligere prioritert, men regjeringen har fått et solid grunnlag for å sikre at vi fortsatt får slagkraftige medier.

«Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne», er tittelen på utredningen. Når regjeringen blir anbefalt å støtte mediene med mellom 740 og 840 millioner kroner mer per år, er det fordi mediene gjør og fortsatt skal gjøre en viktig jobb på vegne av alle nordmenn.

LES OGSÅ: Kristelig Folkeparti liker forslagene godt.

De skal blant annet gi fri og uavhengig informasjon, være talerør for svake grupper og beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep. I dagens situasjon kan ikke markedet alene gi mediene god nok økonomi til at de kan utføre disse oppgavene fullt ut.

Den digitale utviklingen har ført til kraftige endringer. Nettgiganter som Facebook og Google har overtatt store deler av annonseinntektene som tidligere gikk til de etablerte mediene, og mange mediehus er blitt tvunget til kraftige nedbemanninger de siste årene.

Papiravisenes opplag har sunket jevnt og trutt, en tendens som igjen ble svært tydelig da lesertallene for norske mediehus ble offentliggjort omtrent samtidig med at Mediemangfoldsutvalget la frem sine forslag. I stedet får mediene flere lesere på digitale plattformer. Økonomien er likevel problematisk.

Mediemangfoldsutvalgets forslag kan bidra til at norske medier blir i stand til å ivareta sin viktige demokratiske funksjon og beholde sin uavhengighet.

Gikk du glipp av disse?