I fjor høst ble en regjeringskrise unngått i tolvte time med et vedtak om at alt drivstoff samlet sett skal inneholde 20 prosent biodrivstoff innen 2020. Fremskrittspartiet ville ikke øke prisene på drivstoff en øre mer enn budsjettet la opp til, og Venstre ville ha en betydelig klimasatsing. Dessverre oppnådde ingen av dem det de var ute etter. Tvert om, beslutningen kan føre til dyrere drivstoff og større klimautslipp.

Sammen med de andre regionavisene har Adresseavisen undersøkt effekten av vedtaket som ble gjort i budsjettforliket i desember. Statistisk sentralbyrå konkluderer med at klimautslippene vil øke. Det skyldes at råstoffet i stor grad vil være matplanter som soya og raps. Det er også et faktum at biodrivstoff er dyrere enn vanlig bensin og diesel. Derfor vil kravet om 20 prosent innblanding av biodrivstoff, føre til økte årlige kostnader for bilister og transportnæring på over tre milliarder kroner.

Les også kommentaren "Biodrivstoff en klimabløff"

Les også innlegget "Adresseavisen villeder"

Slik kan det gå når kjappe løsninger blir spilt inn i siste liten, kanskje under påvirkning av særinteresser. Biodrivstoff kan høres både fornuftig og miljøvennlig ut, men virkeligheten er langt mer komplisert enn det politikerne synes å ha forutsatt. Når en så omfattende omlegging blir vedtatt uten at noen har utredet hva dette faktisk innebærer, er det ikke overraskende at resultatet kan bli et helt annet enn det som var hensikten.

Det kan se ut som om hensikten i stor grad har vært å stimulere til ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det er prisverdig nok, men når dette selges inn som et betydelig klimatiltak, er det god grunn til skepsis. Tanken er at hogstavfall og annet avfall skal gi råstoff til produksjon av «avansert biodrivstoff», noe som skal ha en gunstig klimaeffekt.

Foreløpig finnes det ikke konkrete planer om slik produksjon i Norge, til det er usikkerheten for stor. I mellomtiden vil det aller meste av biodrivstoffet komme fra kilder som mest sannsynlig fører til økte globale klimautslipp.

I Stortingets spørretime i går sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) at nå skal vedtaket kvalitetssikres og sendes på høring. Det er i seneste laget. Han innrømmet at det kan bli aktuelt med justeringer og tilpasninger. Det er ikke usannsynlig at det hele ender med et tilbaketog.

LES OGSÅ: Vidar Helgesen åpner for å skrote vedtaket

LES OGSÅ: Venstre avviser kutt i satsingen