Er det bare meg, eller er det flere som allerede er lei av ordet «skrote»? Antakelig er det bare meg. Politikere og journalistkolleger har i hvert fall ingen betenkeligheter med å slenge rundt seg med ordet.
«KrF, SV og Venstre vil skrote midlertidig opphold for asylbarn,» melder VG. «Regjeringen åpner for å skrote vedtaket om biodrivstoff,» skriver Aftenposten. «Flypassasjeravgiften kan bli skrotet allerede i revidert nasjonalbudsjett,» sier en Venstre-politiker til NTB.
LES OGSÅ: Om å skrote flypassasjeravgiften.
Telegrambyrået opplyser også at regjeringen skroter dagens lisensordning og at skilandslaget har «skrotet høydemodellen». Dagsavisen skriver om en høyrepolitiker som forsvarer skroting av barnetrygden. Andre ordninger som skal eller ikke skal skrotes for tiden er barnetrygd, pappaperm og kontantstøtte. Det som skal skrotes, blir søppel og ingenting verdt. Var ordningene som blir skrotet virkelig så elendige?
LES OGSÅ: Om å skrote midlertidig opphold for asylbarn.
Ordet skrote forekom ti ganger i norske avisartikler i 2000. I 2016 brukte vi ordet 919 ganger, altså bortimot en hundredobling. NTB er verst, fulgt av Aftenposten og Klassekampen, ifølge søketjenesten Atekst.
Nå kan jeg bli beskyldt for å fare med falske nyheter. Det gjelder å telle riktig. For eksempel skal man aldri overse bilder med kors. Derfor må jeg opplyse at noen færre aviser var søkbare i Atekst i 2000 enn i 2016. Men alle de største var med. Jeg har ikke plass til å ramse dem opp. Vi kan ta det på Facebook hvis nødvendig.
LES OGSÅ: Om å skrote vedtaket om biodrivstoff.
Denne lille betraktningen startet med uttrykket «er det bare meg?». Den formuleringen er også utslitt. Den må skrotes.