Denne uken har Adressa skrevet om en avtale mellom Kystad Bolig og Staur, hvor Staur skulle bistå Kystad Bolig med regulering og utvikling av en eiendom. Saken er omtalt på en slik måte at den setter de som forhandlet avtalen i et dårlig lys. Problemet er imidlertid at de involverte ikke har gjort noe kritikkverdig, og at Adressa jukser for å gi et inntrykk av at noe er galt.

Les også: Skulle betale seks millioner for Ap-toppens bistand

Ingen er uenige i at avtalen er lovlig og at de involverte har fulgt etiske og juridiske regler. Avtalen inneholder til og med en egen bestemmelse, inntatt etter krav fra min medarbeider Rune Olsø, om at Olsø og Staur sin rolle etter avtalen skulle være offentlig og synlig. Med dette utgangspunktet; hvorfor skriver Adressa et titalls sider om denne avtalen?

Årsaken er at Adressa sterkt ønsker å få det til å fremstå som om Olsø, som er politiker på fritiden, misbruker sin politiske innflytelse. Om så var tilfelle ville det vært mer enn legitimt av Adressa å skrive om det. Problemet er at Olsø har opptrådt korrekt og fulgt alle regler han skal følge; han har ikke deltatt i behandlingen av saker hans arbeidsgiver har interesser i, og han har tydelig varslet hva vår interesse er i de tilfellene han har deltatt i møter om disse.

Les også: - Det er uforståelig for meg at det går an å inngå slike avtaler

Vårt politiske system er lagt opp slik at politikere skal kunne ha normale jobber innen sine kompetanseområder. Eiendomsutvikling er Olsø sitt fagområde, etter mer enn 10 år i bransjen.

Hvordan greier Adressa å skrive disse artiklene når det samtidig er klart at alle regler er fulgt? For å svare på det må vi se på avisen sine metoder. Disse metodene leder til at det som skrives gir et feil bilde.

Les også: Skjøtskift peker på det tette forholdet mellom Olsø, Waage og Bjørnbet

I korte trekk handler Adressa sin metode om først å etablere en teori om at noen har gjort noe galt. Denne teorien prøver de deretter med alle virkemidler å sannsynliggjøre. Litt forenklet brukes to virkemidler for å oppnå dette; man er selektiv med kilder og fakta og man manipulerer kilder. Når disse virkemidlene kombineres, er det virkningsfullt, og selv den mest bisarre teori kan gis liv.

Noen eksempler:

Tidspunktet for avtaleinngåelse har vært sentralt for Adressa, ettersom saken hviler på hvorvidt det forelå en avtale før 8. april. Ettersom det er klart at avtalen ble inngått 7. mai, en måned senere, har Adressa måtte jukse for å skape et inntrykk av at avtalen likevel var inngått tidlig i april. For å oppnå det, har man i omtalen lagt vekt på momenter som isolert sett kan støtte teorien; som at avtalen, signert 7. mai er datert 15. mars, selv om Adressa vet at dateringen utilsiktet hang igjen fra et tidlig utkast. Adressa unnlater helt å hensynta at forhandlingene mellom partene fortsatte, dokumentert med mailveksling, fram til 7. mai. Kort før signering ble avtalen endret på et vesentlig kommersielt punkt, som ville gi Staur omkring kr. 7-800 000 høyere vederlag for arbeidet. Man utelater også å nevne at avtalen er gjennomført på en måte som er uforenlig med avisas tolkning.

Les også: Adresseavisen er klaget inn til PFU for brudd på presseetiske regler

Les også: Det er ikke helt uvanlig at aktører som blir utsatt for kritisk journalistikk klager til PFU

Man gikk så langt som til å forsøke å narre en juridisk professor til å fastslå at avtalen var inngått 15. mars, ved å gi professoren ufullstendig faktum. Han fikk blant annet ikke vite om de omfattende forhandlingene som skjedde etter 8. april, som er dokumentert med eposter. Han trakk selvsagt sine uttalelser da han etter å ha fått et mer fullstendig bilde etter samtale med meg så at han hadde uttalt seg på feil grunnlag. Likevel har Adressa brukt hans generelle uttalelser, som i praksis innebærer at han er enig med Staur, og sammenstilt dem med egne spørsmål og kommentarer, slik at det kan gis inntrykk av det motsatte.

Det mest ekstreme eksemplet på manipulasjon vi har sett, er at Adressa har omskrevet sitater før de er forelagt kilder for uttalelse. Jeg ble selv forelagt et sitat fra en epost som var omskrevet i slik grad at meningsinnholdet var helt endret for å støtte journalistene sin teori. Dette eksemplet er gjort ekstra ille ved at Adressa sin sjefsredaktør har forsøkt å bagatellisere det i et innlegg i avisen torsdag 9. mars.

Les også: Dette er avtalen mellom Kystad og Staur

Selv ordfører Rita Ottervik ble utsatt for disse metodene, og kom i skade for å uttale seg på feil grunnlag. Som det fremgår av intervju med henne i Adressa torsdag 9. mars, trodde hun på grunnlag av Adressa sin omtale og Adressa sine spørsmål at a) avtalen var hemmelig, b) at avtalen gjaldt betaling for å få et politisk vedtak og c) at det var knyttet store bonuser til avtalen. Alle disse tre premissene var feil.

Adressa har vært grundig i å la de involverte få anledning til å kommentere og imøtegå forhold underveis i arbeidet med artikkelen. Dette hjelper lite når Adressa i ettertid velger fritt hvilken del av imøtegåelsen som de vil bruke, og hertil korter kraftig ned av plasshensyn.

Adressa er i praksis en monopolavis i Trondheim. Hvordan man bruker den makten det gir er derfor viktig for oss alle. Den ukulturen som jeg har beskrevet ovenfor er farlig, og bidrar dessverre også til å svekke tilliten til alle de ærlige og dyktige journalistene som arbeider i avisa.