Å si nei til atomvåpen er trolig mindre kontroversielt enn tallfesting av CO2-kutt.
Beslutning om hva SV skal kreve for å samarbeide med Arbeiderpartiet etter valget var sentralt under helgens landsmøte. Partiledelsens fire opprinnelige krav ble vedtatt med to viktige tillegg. I et nytt krav heter det at SV vil «støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen». SV-landsmøtet avviste samtidig et forslag om å ta med at Norge også må si nei til rakettskjold.
Nye krav kan være nye snubletråder, men atomvåpenforslaget, uten rakettskjold-nei, er det trolig ikke umulig å få Arbeiderpartiet med på.
Derimot kan skjerpede klimakrav bli verre å få aksept for hos Jonas. Etter noe strid fikk Sør-Trøndelags førstekandidat Lars Haltbrekken landsmøtet med på en skjerping av miljøkravet. Det innebærer at vi her hjemme skal kutte klimautslippene med 3 millioner tonn CO2 i løpet av neste stortingsperiode.
Det tilsvarer utslippene fra 1,3 millioner privatbiler, men er likevel under 10 prosent av de totale utslippene. Foreløpig har ikke partiet konkretisert hvordan dette skal skje, men sier at det skal lages et forpliktende klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås. Fra før har de satt som mål at ni av ti av nye biler som selges, skal være utslippsfrie innen 2021.
I en situasjon der de norske utslippene har økt de siste årene, er det bra at SV nå går foran med tydeligere krav til reduksjon. Kutting av klimautslipp er vanskelig, og det har stor politisk sprengkraft, noe ikke minst dagens støttepartier har erfart. Selv om de to tilleggene til politiske hovedkrav kan gjøre det mer krevende å få gjennomslag, er de åpenbart i pakt med SVs sjel og historie.
Hva gjør SV hvis Jonas Gahr Støre skal danne regjering til høsten? Søke innflytelse med risiko for å miste oppslutning, eller håpe på flere velgere ved å stå på sidelinjen som Stortingets eneste «røde og ranke» fraksjon? Det kunne vært et dilemma, men et overveldende flertall på landsmøtet støtter ledelsens ønske om samarbeid.
Les også kommentaren "SV tøffer seg på avgrunnens rand"
Hvis partiet skulle tatt lærdom av sine åtte år i regjering, er samarbeid med Ap og Sp en skummel øvelse. Velgeroppslutningen ble halvert mens de satt ved Jens Stoltenbergs bord. Venstre har gjort noen smertelige erfaringer med å inngå allianse med Ap, uten å være i trygg avstand fra sperregrensen.
Audun Lysbakken er krystallklar på at SV ikke stiller en eneste betingelse for å være med på å felle dagens regjering. Noe annet ville vært meningsløst, men det gir Gahr Støre alle muligheter til å søke støtte der han får den mest smertefritt. Han kan komme i en posisjon der han ønskes velkommen av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, SV og kanskje også Rødt og Miljøpartiet. Løsningen kan bli en ren Ap-regjering med parlamentarisk støtte, en Ap-sentrumsregjering eller et nytt rødgrønt forsøk.
Det siste alternativet er ikke utenkelig, men med et Senterparti som i flere saker har beveget seg mot høyre og et SV som har kvesset den venstreradikale profilen, er det trøbbel i vente. Flyktning- og asylpolitikk, miljøvern og rovdyr er bare noen av sakene som kan skape mer enn gnisninger. En alternativ landbrukspolitikk til den dagens regjering fører, bør de derimot klare å bli enige om, og alle de mulige støttepartiene vil tvinge Ap til å verne havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Røstene i SV som ville styre helt unna et samarbeid med Arbeiderpartiet, ble likevel for spede og få. Å gå i opposisjon er bare et alternativ dersom SV ikke får gjennomslag for sine hovedkrav.
Selv om hovedkravene fikk mest oppmerksomhet, var utmeisling av arbeidsprogram for neste valgperiode selvsagt også en viktig del av landsmøtet. Det ble votert over en rekke endringsforslag, og noen få vant frem.
I utgangspunktet var ikke eggdonasjon nevnt, men Snorre Valen fikk flertall for sitt forslag om at eggdonasjon kan tillates i Norge. Han fikk også flertall for å avskaffe abortnemnd for svangerskap i 12. til 18. uke.
Landsmøtet vedtok også at SV vil vurdere forbud mot plastposer, vil avvikle au pair-ordningen, avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika og reversere nærpolitireformen.
Sør-Trøndelags Ottar Michelsen fikk gjennomslag for at hensynet til samiske interesser, ved siden av naturmangfold er viktigst når vindkraftprosjekter skal vurderes.
Ikke overraskende ble toppledelsen, med Audun Lysbakken som leder og Snorre Valen og Kirsti Bergstø som nestledere, valgt med trampeklapp og jubel. Derimot ble det kamp om vervet som partisekretær. Til slutt ble Audun Herning fra Oslo valgt foran utfordreren Andreas Halse.
For et parti like over sperregrensen hjelper det lite med tøffe krav og vedtak hvis valgresultatet peker feil vei. Lysbakken har en lang vei å gå, men det hjelper å ha et samlet og helhjertet parti i ryggen.