Ifølge kristenretten i Frostatingsloven skulle Maria budskapsdag feires den 25. mars som helligdag. Dagen var en av de viktigste helligdager i kirkeåret.

Den katolske kirke har holdt fast ved denne datoen og feirer nå Herrens budskapsdag med høytid. I det norske kirkeåret er Maria budskapsdag lagt til nærmeste søndag; i 2017 er det 26. mars.

Bakgrunnen for festdagen er fortellingen i Lukas-evangeliet om hvordan jomfru Maria ble gravid. I evangeliet heter det at erkeengelen Gabriel ble sendt av Gud til Nasaret i Galilea, hvor han åpenbarte seg for Maria og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!». Maria ble selvsagt forskrekket, men engelen sa at hun ikke skulle være redd. Han fortalte at hun skulle bli med barn og føde Guds sønn. Maria lurte på hvordan det skulle gå til; hun hadde ikke vært sammen med noen mann. Engelen svarte at Den Hellige Ånd skulle komme over henne og at Den Høyestes kraft skulle «overskygge» henne. Ingen ting var umulig for Gud.

LES OGSÅ: En av de mest populære helgener, også i Trøndelag

Møtet avsluttet med at Maria sa: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt». Maria budskapsdag ble en av de viktigste helligdager i kirkeåret. På latin ble dagen kalt Annuntiatio Mariæ, dvs. Marias bebudelse, men den ble også betegnet som Conceptio Christi (Kristi unnfangelse). Det er en klar sammenheng mellom Maria budskapsdag og Jesu fødselsdag 25. desember. Man kan så spørre seg hvordan disse datoene har blitt fastsatt. Det ser ut til at 25. mars ble regnet som vårjevndøgn ved Middelhavet og dagen for verdens skapelse. Kirkefaderen Augustin skrev at inkarnasjonen skjedde på denne dag, at Gud ble menneske gjennom Jesu unnfangelse.

Jomfru Maria har alltid hatt en enestående posisjon i den katolske kirkes helgenkult. På gresk ble dyrkelsen av helgener kalt dulia, men det var én helgen som skilte seg så sterkt ut at hun ble gjenstand for hyperdulia, nemlig Maria. Hun tronet alene på toppen av helgenhierarkiet. Det eksisterte nemlig en rangering av helgenene i middelalderen. Nærmest Maria kom engler og erkeengler, nederst på rangstigen var jomfruer og enker.

Hvis vi holder oss til Frostatingsloven, var det ytterligere tre helligdager som skulle feires til minne om Maria med faste og arbeidsnedleggelse. Det var Kyndelsmesse 2. februar (til minne om Marias renselse 40 dager etter fødselen), Marias himmelfart 15. august og Marias fødsel 8. september. Går vi til slutten av middelalderen, finner vi i Nidarosprovinsens kristenrett at antallet Maria-dager hadde steget til syv. Ut fra Marias fødselsdag måtte hun ha blitt unnfanget (Conceptio Mariæ) den 8. desember, en dato som også kom på plass i kirkekalenderen. Ifølge Lukas-evangeliet dro Maria etter møtet med Gabriel opp i fjellene for å besøke Elisabet som var gravid med Johannes (døperen). Denne dagen, som ble kalt Visitatio Mariæ, ble feiret 2. juli. Maria overtok dermed festdagen til St. Svithun, Stavangers skytshelgen. Den syvende og siste Maria-dagen ble så Marias presentasjon i tempelet 21. november. Denne helligdagen ble feiret med nest høyeste liturgiske grad, de seks andre med den høyeste (summum).

LES OGSÅ: Jeg ønsker meg et norsk forsvar uten prester

Mange kirker ble dedisert til Maria eller Vår Frue, som hun gjerne kalles. I England gjaldt det et par tusen kirker. Maria var også den helgen som hadde flest kirkededikasjoner i Norge. I middelalderens Trondheim var flere kirker og kapeller viet til Maria. Den eneste Vår Frue kirke i byen som har overlevd til våre dager, ble bygd først på 1200-tallet. I etasjen over lektoriet i Nidarosdomen finner vi en vegginnskrift som forteller at alteret ble innviet til ære for jomfru Maria og den mer ukjente helgen Hippolytus.

Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff

Marias enestående posisjon kommer også til uttrykk i den kirkelige kunsten. Vitenskapsmuseet har flere skulpturer av tre som forestiller Maria og Jesus-barnet. De kommer fra Mosvik, Grong, Austrått, Mære, Skatval og Værnes. I senmiddelalderen ble «Anna selv tredje», som forestilte Anna (Marias mor), Maria og Jesus-barnet et populært motiv for billedkunstnerne. Det er to helgener som stiller i en klasse for seg når det gjelder antall avbildninger på alterskap og alterfrontaler, nemlig hellig Olav og jomfru Maria. Bebudelsen ble ett av de mest populære motiver i kirkekunsten.

Folk henvendte seg til Maria med bønn om forbønn. «Ave Maria» ble den mest fremtredende del av rosenkransbønnen. I middelalderen ble Maria sett på som en slags urkraft, som ikke bare hadde gitt liv til Guds sønn, men som våket over alt liv på jorden. På sett og vis videreførte Maria en fruktbarhetskult med røtter i klassisk og norrøn mytologi. Dette gjenspeiles i symbolene som er knyttet til Marias festdager på den norske primstaven. Vi finner noen kroner som symboliserer himmeldronningen, men det desidert vanligste symbolet er et tre. Maria har da også gitt navn til mange vekster.

Fikk du med deg denne kronikken: Hva gjør vi når nyhetsbildet preges av kamper om fakta?

Hvordan gikk det så med Maria-bildene ved reformasjonen? Det at hun var Jesu mor, spilte nok en viss rolle. Det er likevel ikke så mye tilbake, men fortsatt kan vi skue et alterfrontale i Skaun kirke som viser de viktigste hendelser i hennes liv.

Ved helligdagsreduksjonen i 1770 forsvant de siste helgendager fra det dansknorske kirkeåret. Unntakene var Maria budskapsdag som ble lagt til 5. søndag i fasten og Allehelgensdag som ble lagt til første søndag i november. Den katolske kirke holder fast ved 25. mars, om da ikke dagen kolliderer med visse dager i påskefeiringen. For å understreke at det er en Kristus-fest, fikk dagen i 1969 benevnelsen Herrens budskapsdag.