Hvem som vinner valget er ikke lett å spå. Det lettere å peke på hva som kan avgjøre.
1. Holder Senterpartiet formen helt i mål?
Senterpartiets vekst er årets store overraskelse, slik Miljøpartiet De Grønne kom som en komet i 2015. 33 prosent. Det var tallet Sp fikk se på ei måling denne uka, i sitt aller sterkeste fylke Sogn og Fjordane. Framgangen endrer tyngdepunktet i politikken, og fører til rødgrønt flertall på mange målinger. Spørsmålet er om Sps vekst fortsetter, eller om oppslutninga stabiliserer seg på dagens høye nivå.
Stor betydning har det også hvor de nye Sp-velgerne kommer fra. Hvis Sp tar velgere fra de borgerlige partiene, så øker det muligheten for rødgrønn valgseier. En hodepine for de rødgrønne i dag, er at Sp tar flest velgere fra Arbeiderpartiet. Det endrer styrkeforholdet mellom Ap og Sp, men gjør det krevende å vinne valget.
LES KOMMENTAREN: Senterpartistene er omtrent like lette å glede om dagen som Prosecco-drikkende venninner på jentetur.
2. Hva skjer med sperregrensekameratene?
Noen parti lever ekstra farlig. Det er partiene som vaker rundt den magiske sperregrensa. To parti står i fare for å havne på under 4 prosents oppslutning, Venstre og SV. Venstre sliter med at de har svært få trofaste velgere. De har heller ikke tydelig eierskap til saker som er viktig for velgerne. Partiet har stor troverdighet på klima og miljø, men det er hard konkurranse om miljøvelgerne.
SV burde ha gode muligheter til å være et tydelig opposisjonsparti til den historisk blå regjeringen, men har vært overraskende usynlige. SV har ikke bare mistet store deler av grunnfjellet sitt, men også det solide grepet de hadde om unge velgere. Om SV eller Venstre havner under sperregrensa, vil naturlig nok kunne få avgjørende betydning for om det blir borgerlig eller rødgrønt flertall på Stortinget.
Vi har tidligere sett eksempler på at høyrefolk stemmer Venstre for å berge regjeringen. Usannsynlig at det skjer denne gangen, er det ikke. SV har hatt en litt bedre utvikling på målingene enn Venstre, men SV har tradisjonelt vært plaget av at valgresultatet blir lavere enn målingene kan tyde på. Valgnatta kan bli i overkant spennende.
HØR VÅR PODKAST: Jakten på Senterpartiets sjel
3. Hvem vil KrF forlove seg med?
«Alle» liker Høyre, men Fremskrittspartiet er ikke en like populær partner. Både Venstre og KrF drømmer om å kaste ut Frp og
regjere sammen med Høyre alene. Men all den tid Frp ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av og KrF og Venstre har mer enn nok med å komme over sperregrensa, så virker dette mest som en fjern drøm. Det sitter nok svært langt inne for Venstre å bytte side i politikken. Venstre + Ap har aldri vært sant.
Er da KrF villig til å bytte side? Det er et av valgets store spørsmål. Hadde KrF og regjeringen vært i et forhold på Facebook, ville det nok vært «open relationship». Det har vært merkbar flørting mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og KrF-leder Knut Arild Hareide. Også Senterpartiet har gode vibber til KrF. I mange verdispørsmål finner de to gamle sentrumskameratene sammen. Hvem KrF velger å samarbeide med, blir et hett tema på partiets landsmøte i Trondheim i mai. Svaret vil nok uansett være: It’s complicated.
4. Hva vil drosjesjåførene snakke om?
Si meg hva folk flest snakker om og jeg skal si deg hvem som vinner valget. Og det kan man ofte høre i en taxi. Det er faktisk ikke så dumt som det høres ut. Hva som blir valgkampens viktigste tema, vil ofte påvirke hvilke partier som gjør det bra. Alle partier kjemper for å få sine hjertesaker på dagsorden. Så langt har distriktspolitikk fått sjelden mye oppmerksomhet. Der har Senterpartiet høy troverdighet, og får klekkelig betalt på målingene.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Arbeiderpartiet trenger en skikkelig utluftning
Tradisjonelt har Høyre nytte av at skole, skatt og næring blir viktige tema. Arbeiderpartiet blir gjerne sett på som en trygg havn. Dersom det blir økonomisk usikkerhet og økende arbeidsledighet, vender mange seg mot Ap. Under valget i 2009 ble Ap på sett og vis berget av finanskrisa. SV hadde høy troverdighet på skolepolitikk, men den forvitret de åtte årene SV satt i regjering og hadde ansvar for skolepolitikken.
Innvandring mobiliserer kraftig for Frp, noe vi så tydelig under asylkrisa. I dag kjemper SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om de relativt få miljø-velgerne. De trenger nok alle en kraftig miljøbølge for å få særlig vind i seilene.