Det begås en stor urett mot Therese Johaug. Hun er ilagt en utestengelse for en handling som ikke kan begrunne en slik straff. Dette har påført henne en stor personlig belastning.
Det er hevet over tvil at handlingen besto i at hun smurte leppene sine med en salve for å lege store sår. Salven inneholdt et stoff som står på dopinglisten, men dette hadde ingen virkning for Johaug. Det er helt urettferdig at hun utelukkes på grunn av dette.
LES OGSÅ: Glem at Johaug er hele nasjonens solstråle
Hvordan kunne dette skje? Det skyldes etter min vurdering en uheldig utforming av dopingreglene. Dette fører også til en tilsløring av hva saken gjelder i den offentlige debatten. Den vanlige forståelsen av ordet doping, er at noen bevisst inntar et prestasjonsfremmende stoff for å oppnå et bedre resultat i en idrettskonkurranse. Dette ansees av de aller fleste som en forkastelig fusking. Regler om kontroll og straff for slikt fusk har derfor en allmenn tilslutning. Det er en fornuftig antagelse at en trussel om straff vil virke forebyggende. Det som gjør anvendelse av gjeldende dopingregler problematisk, er at de omfatter flere tilfeller en det bevisste fusk og at de har strenge regler om skyld og bevis. Reglene er omfattende, men for å få frem mitt poeng, vil jeg gi en helt forenklet fremstilling av tre hovedregler som jeg betegner hovedregelen, skyldregelen og bevisregelen..
Hovedregelen fastsetter at reglene kommer til anvendelse dersom et forbudt stoff finnes i en utøvers dopingprøve. Det gis ingen begrensninger for så vidt gjelder hvordan utøveren har fått stoffet i kroppen. Det vil si at foruten det bevisste fusk så omfatter reglene også alle andre tenkelige årsaker til dette. Det gjelder dersom det skjer ved et rent uhell, ved en tilfeldighet og all annen bruk. Dette medfører at reglene får en altfor omfattende anvendelse noe som kan føre til helt urimelige resultater.
Bytt ut de grå mennene med modige ledere!
LES OGSÅ: Utestengt i 13 måneder
Johaug fikk stoffet i kroppen ved en nødvendig medisinsk bruk. Det var et engangstilfelle og ga ingen prestasjonseffekt. Dopingreglene bør ikke komme til anvendelse i et slikt tilfelle. Det er ikke straffverdig etter det som er hensikten med reglene – å hindre bevisst fusk. Det er ikke grunnlag for å anta at straff for Johaugs bruk av salve vil fraholde idrettsutøvere fra bevisst doping. Det kan også medføre en uklarhet i den offentlige debatten at ordet doping brukes både om den bevisste fusk og alle andre årsaker til at en prøve er positiv.
Jeg tror at dersom dopingreglene hadde kommet til anvendelse under vårt alminnelige straffesystem, så hadde hun blitt frifunnet. Også i strafferetten kan det hende at beskrivelsen av den straffbare handling viser seg å være for omfattende. Det kan oppstå tilfelle som faller utenfor begrunnelsen for regelen. En kan da foreta en innskrenkende fortolkning av strafferegelen slik at den ikke kommer til anvendelsen. Tilsvarende resultat kan en komme til ved anvendelse av den såkalte rettstridslæren. Disse prinsippene må også kunne nyttes ved anvendelse av dopingreglene. Alternativt bør reglene endres og Johaug benådes, dersom hun skulle få en endelig dom.
LES OGSÅ: Johaugsaken kan ende opp som TV-serie
Muligheten for urimelige resultater ved anvendelse av hovedregelen, forsterkes ved strenge regler om skyld og bevis. Skyldregelen fastsetter at utøveren er skyldig uten hensyn til personlig skyld. Det vil si et objektivt ansvar. I strafferetten kan en bare straffes dersom en har opptrådt med viten og vilje eller uaktsomhet. Bevisregelen sier at utelukkelse bare kan falle bort dersom utøveren kan bevise sin uskyld. I strafferetten er det påtalemyndigheten som må bevise at tiltalte er skyldig. Dette krav uttrykkes av og til så kraftig at det må sies å være bedre at ti skyldige blir frifunnet enn at en uskyldig blir dømt. Det vil ofte være vanskelig å bevise sin uskyld. Disse strenge regler om skyld og bevis bør også tas i betraktning ved fortolkning av hovedregelens anvendelsesområde.
Min konklusjon blir derfor at Johaug nå straffes for en handling som ikke er straffverdig. Det bør ikke skje. Jeg finner ikke noe annet dekkende ord enn å betegne dette som et justismord. I våre dager bør en ikke straffe noen uten en tilfredsstillende begrunnelse. En fellende dom i Johaugsaken, tror jeg vil bringe dopingreglene i vanry. I den offentlige debatten synes jeg det av og til oppstår uklarhet ved at det ikke skilles mellom bevisst doping og alle de øvrige årsaker som hovedregelen omfatter. Det uttales for eksempel at Johaug har slurvet i sitt dopingarbeid og at hun tross alt er dømt for doping.
Det kan synes som om en da har i tankene en moralsk fordømmelse. Men hun har bare smurt leppene sine. Jeg synes Marit Bjørgen sier det treffende: det er helt sprøtt og Martin Forcade når han uttaler at hun kan ikke straffes for dette. Rettssikkerhet kan bety forskjellig i forskjellige sammenhenger. I denne sammenheng synes jeg en kan si at utøvernes rettssikkerhet ikke er ivaretatt om reglene fører til en domfellelse i Johaugsaken.