KrF kunne vært veggpryd, men er for tida Norges mest omsvermede parti.
Da TV2 for noen år siden lette etter kjernevelgeren, fant de at den typiske KrF-er er opptatt av miljøvern, energisparing og u-hjelp. De går langt oftere i kirka enn andre, men sjeldnere på restaurant og nesten aldri på bar. De foretrekker visesang og bibliotek framfor rock og disco. Ikke noe åpenbart parti for festløvene, med andre ord.
I politikken svinger det litt mer. Alle vil være sammen med Kristelig Folkeparti om dagen, selv om partiet egentlig er noe ganske for seg selv. I et stadig mer sekularisert samfunn skiller de seg kraftig ut i noen saker. Abort, alkohol, familiepolitikk og bioteknologi. Gjennom mange år har de øvd betydelig mer innflytelse i verdispørsmål enn partistørrelsen skulle tilsi. At norgeshistoriens mest liberale regjering ikke har liberalisert langt mer på saker som alkohol og åpningstider, kan KrF ta æren for. Familiepolitikk er partiets store vinnersak. Det er én eneste grunn til at Norge fortsatt har den utskjelte, men av mange høyt elskede kontantstøtten: KrF.
Mer om valget: Politikerne har satt på repeat-knappen. Nå gjelder det å stålsette seg
Sett bort fra verdisakene, er KrF et langt mer lettsindig parti. De plasserer seg i sentrum i mange saker og kan snu seg i alle retninger. Få kan også flørte som KrF-leder Knut Arild Hareide. Han sjarmerte både Høyre og Venstres landsmøter i senk. Måten han framsnakket partileder Trine Skei Grandes innsats i budsjettforhandlingene under landsmøtefesten i Ålesund, var det fineste noen har gjort for det partiet på lenge. Venstrefolk satt med stjerner i øynene og følte at de endelig gjorde en forskjell i norsk politikk.
Selv om Hareide åpenbart er glad i sin Erna, evner han alltid å holde døra littegrann på gløtt for Ap og Jonas Gahr Støre. Det har ikke vært forgjeves. Det mest oppsiktsvekkende som skjedde på Aps landsmøtet forrige helg, var at SV ble erstattet med sentrum som regjeringspartner. Heller ikke skamløs flørting er Hareide fremmed. Denne uka lanserte han Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som statsminister. Slike åpenbare tilnærmelser venter vi andre gjerne med til de blinker med lysene i baren.
Tenk bare om Hareide hadde vært like flink til å sjarmere velgere som han er til å sjarmere andre politikere. Partiet ligger stabilt rundt 5 prosent både ved målinger og valg. I motsetning til Venstre og SV, som lever farlig nær sperregrensa, har KrF et trofast grunnfjell. De vet godt hvem velgerne deres er, og de blir stadig eldre. Men det sterke grepet om de kristne velgerne gjør at KrF sliter med å nå nye grupper. For svært mange er det et helt utenkelig parti å stemme på. På sitt mest folkelige var partiet da Kjell Magne Bondevik var statsminister. Da lyktes de med å framsto som et verdiparti med en bredere appell.
En sak har ganske uventet engasjert alle partiene i år
Der mange kristne samles, har samlivsformer en tendens til å dominere samtalen. Det vet alle som har vært på Kirkemøtet. Landsmøtet som åpner i Trondheim torsdag, blir intet unntak. For tilhørerne vil det meste handle om hvem KrF skal være sammen med. Tidligere i år fjernet de garantien om at borgerlig flertall skal gi borgerlig regjering. Planen er en regjering med Høyre og Venstre, og det finnes ingen plan b. Hevder de. Det er det ingen grunn til å tro på. Alle partier har til enhver tid mange tanker om hvordan de skal få mest mulig makt. Skulle egentlig bare mangle.
Fikk du med deg denne på Venstres landsmøte? Pusekatten som tror den er en løve
Hareide uttalte nylig til Adresseavisen at det ville være dumt å «låse døra og kaste nøkkelen» før valget. Partiet vet at med sin attraktive vippeposisjon, har de alt å vinne på ikke å binde seg for mye. Enkelt blir det uansett ikke. Selv om Støre og Hareide kunne blitt enige på fem minutter, er det stor avstand på grasrota i de to partiene. I Trondheim og Sør-Trøndelag har KrF funnet seg godt til rette på rødgrønn side, men representativt er det neppe. Verdispørsmål kan virke små og ubetydelige for dem som ikke bryr seg, men kan lage stor avstand og dype sår. Som når mange nå prøver å bagatellisere K’ens (kristendommen) betydning i KRLE-faget.
Én ting vet alle som har samarbeidet med KrF i lokalpolitikken. Bak det milde ytre skjuler det seg et beinhardt maktparti med indremisjonsk utholdenhet.