Emmanuel Macron vant som ventet det franske presidentvalget. Det er en seier for et samlet Europa og markerer en tro på at Frankrike kan fornyes og forbedres uten isolasjonisme og fremmedfiendtlighet.

Flertallet av velgerne foretrakk Macron fremfor Marine Le Pen fra Nasjonal Front. Samtidig var det flere enn på nesten femti år som enten lot være å stemme eller stemte blankt. Velgerne sier nei til Le Pens politikk, men det er et foruroligende faktum at hun med 34 prosent, fikk større oppslutning enn noen gang. Hun målbærer en protest mot globaliseringen og mot eliten som finansmannen Macron er en del av.

Etter brexit, er Macons klare seier oppløftende for EU-prosjektet. Den politiske spenningen er imidlertid ikke over. Om en måned skal franskmennene velge nasjonalforsamling. Da vil de andre partiene prøve å få revansj på Macron, som med sin ferske bevegelse En Marche! (Fremad!), ikke har noe egentlig partiapparat å støtte seg til.

Dersom han får nasjonalforsamlingen imot seg, vil Macron som president få problemer med å styre landet. Presidenten i Frankrike har stor makt, men er avhengig av å ha nasjonalforsamlingens støtte i viktige saker som budsjett og nye lover. Uten flertall, må Macron søke allianser. Hans fordel er at han, som pragmatisk sentrumspolitiker, kan samarbeide både til høyre og venstre, men han kan også bli utmanøvrert og motarbeidet.

Resultatet av valget i juni er svært uvisst og vil bli avgjørende. Nasjonalforsamlingen velges gjennom to omganger i 577 enmannskretser. Normalt vil de store partiene bli favorisert, og Nasjonal Front har i dag bare to representanter. Dersom Macron får på plass dyktige kandidater over hele landet, kan han lykkes.

Den nyvalgte presidentens største oppgave blir å samle en splittet nasjon som er preget av sosiale motsetninger og høy arbeidsløshet. Seierstalen lover godt, men Macron mangler erfaring og møter skepsis i mange leire. Det verste som kan skje, er at styrkeforholdet etter valget gjør Macron handlingslammet og at polariseringen i befolkningen blir større. Fiasko for Macron og mer uro i landet, vil gi vind i seilene for Marine Le Pen. Forhåpentligvis vil han lykkes.