Beskytter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen de rødgrønnes lokale strategi; at all elevtallsvekst skal forbeholdes de offentlige skolene? Blir han skremt over lovlig konkurranse om elever? Det ser slik ut.
Selv små friskoleutvidelser skaper frykt, også i departementets politiske ledelse, som behandler klagesaker. Siste eksempel: KVT fikk nylig nei til et nytt klassetilbud (medier og kommunikasjon). En søknad som ble sendt for halvannet år siden.
LES OGSÅ: Kunsten å velge rett
Fylkets rødgrønne fryktet i sin høringsuttalelse at enhver utvidelse ville skade egne mer eller mindre påbegynte planer. Og statsråden ble smittet av frykten. Er regjeringen bekvem med at knappe rødgrønne flertall i fylker og kommuner enkelt får sin vilje ved å si at selv moderate friskoleutvidelser får «negative konsekvenser» for deres planer?
Friskolestøtten er slik at offentlig stordrift med f.eks. 1500 elever pr. skole og finansiert nybygg, straks gir friskolene kutt i elevtilskudd. Med status quo, sitter vi altså i saksa.
LES OGSÅ: Halvparten av landets barnehager går til kamp mot Ap.
Basisbegrunnelsen for friskolene ligger i menneskerettighetenes konkrete omtale av både trosfrihet og foreldrenes rett til å velge utdanning for sine barn. Men nå jobbes det politisk for at lokale folkevalgte, formelt eller reelt, skal kunne overprøve menneskerettighetene.
Friskolemiljøet opplever generelt lokal forutsigbar motstand fra de rødgrønne. Lokale planer og strukturendringer blir fort svulstige og får fart på seg i høringsrundene, for å påvirke Utdanningsdirektoratet sin behandling av nye søknader juridisk. Da slipper de sine ideologiske argument. Friskoleloven gir grønt lys for elevens valgmulighet. Det betyr konkurranse. Men når elever søker friskoler, ser noen rødt og betegner virkningene av det vedtatte som «negative».
LES OGSÅ: Vil forby utbytte fra private barnehager
Medlemsskolene hos KFF (Kristne Friskolers Forbund) er ideelle. Vi representerer flertallet av friskoler. En kommersiell privatskole får ikke statstilskudd, og kan i Oslo ha elevpenger på årlige 180000 kroner. Friskolen ligger ofte om rundt 10000 i året, og elevpengene har lovregulert tak. Friskolene pløyer med glede en eventuell overskuddskrone tilbake i virksomheten. Politikerne sier de ser forskjell på ideelle friskoler og kommersielle privatskoler. Helt til det kommer en søknad. Friskolenes historiske kamp fortsetter. Troverdigheten i de fine ord bør diskuteres.