Hvordan avsløre juks med fiskeolje? Og kan restene av skifer på Oppdal brukes til noe nyttig? Dette er to av prosjektene som er støttet av regionale forskningsfond.

Har vi noen nytte av Regionale forskningsfond? Hvordan avsløre juks med fiskeolje? Og kan restene av skifer på Oppdal brukes til noe nyttig? Er det mulig å gjøre noe med gjengangerkriminelle? Hvordan kan vannrensing bli bedre og billigere? Og hvordan få til et mer systematisk folkehelsearbeid? Dette har vært prosjekter som Regionalt Forskningsfond Midt-Norge har støttet.

Regionale forskningsfond (RFF) drives av fylkene og RFFMidt består av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Spennvidden av prosjekttyper er stor, fra mekaniske og tekniske løsninger for en bedrift til teoretiske beregninger hos forskere eller til hjelp i eldreomsorg og for ungdommer på det menneskelige plan.

Noe av det mest spennende har vært OmegaVeritas som analyserer opprinnelse til fôrråstoff og avslører juks og svindel med fiskeolje. Og de jobber med testing av opprinnelsen til fiskemel, ettersom de ser at det er mye tull i den bransjen. I en helt annen verden har vi et prosjekt om gjengangerkriminelle som NTNU Samfunnsforskning, politiet og næringslivet har gjennomført i Trondheim.

Siden 2010 er 230 mill. kroner fordelt som tilskudd til forskning i næringsliv og kommuner i Midt-Norge. Det er stor konkurranse om pengene, og mindre enn halvparten av dem som søker får støtte. Tilslag går til de prosjektene som er best beskrevet som forskning og som ser ut til å være mest nyttige for regionen.

Vanligste støttesum er 500000 kroner, og da må man stille med like mye selv, sånn at hele prosjektet blir på 1 million. En fin ting med denne egeninnsatsen er at den kan være i form av arbeidstimer, det er jo ikke alltid så lett å skrape sammen penger til et forskningsprosjekt hos en liten bedrift eller i en trang kommuneøkonomi. Det har også vært større prosjekter på flere millioner.

RFFMidt skal bidra til forskning i små og mellomstore bedrifter og i kommunene i Midt-Norge. Forskningsinstitusjoner som NTNU og Sintef får også støtte, på den betingelse at prosjektet er et samarbeid med en bedrift eller en kommune og har deres problemer som forskningstema.

Det er viktig med dette samspillet mellom forskere og folk som står i hverdagsproblemene i en virksomhet et sted i Midt-Norge. De fleste prosjektlederne sier at samarbeidet har fortsatt også etter at RFF-prosjektet er avslutta. Samarbeid er bra for å spre kunnskapen om hva man finner ut og for læringen ved å gjennomføre en forskningsprosess i en praktisk hverdag. Dette er nyttig både for forskerne og for bedriftene/kommunene, og skaper ringvirkninger i bedriftsverdenen, kommuneverdenen og i forskerverdenen. Kunnskap fra prosjektet spres raskere til flere enn prosjektleder og dermed styrkes samfunnets oppbygging av forskningsbasert kunnskap.

Mange av de kommunale prosjektene har involvert brukerne på en god og varig måte. I prosjektet som kalles Rissamat utvikles det et samarbeid mellom kommunen, skoler, næringsliv, frivillige og NAV sånn at det blir sunne, gode og billige skolemåltid. I Melhus kommune finner de ut hvordan grunnvann kan brukes som kilde for både oppvarming og avkjøling i hele Melhus sentrum.

Et annet prosjekt som har gått over flere år har involvert både innbyggere, kommuner og forskere, og har det flotte navnet «Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap». Der har de utviklet Trøndelagsmodellen – sju steg mot et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Innovasjon i kommunal sektor og trippel eller quadruppel heliks er blant hovedmålene for RFFMidt.

Et annet poeng er å hjelpe bedrifter som ikke har drevet noe særlig med forskning tidligere til å komme i gang nå. Av de godt over 200 prosjektene som har fått støtte sier nesten alle at det de gjør ikke ville blitt utført uten støtten fra RFFMidt, og forbausende mange sier at de vil fortsette videre med forskning. RFFMidt er altså utløsende for nye forskningsprosjekter i regionen.

Resultatene av prosjektene er mange og forskjellige, fra dem som finner ut at den ideen de hadde ikke var særlig god og legger den på hylla, til de som lager et nytt produkt eller et patent, eller får til en ny og bedre arbeidsprosess. Nesten alle mener de har fått økt kompetanse gjennom prosjektet vi har støttet, og over 80 prosent er fornøyd med sine forskningsmessige resultater. Enda flere sier at prosjektet er en ny forskningsretning for deres eget fagområde og en ny FOU-retning for virksomheten.

Mange av prosjektene har styrket konkurranseevnen til bedriftene. Inrigo Water oppdaget viktige ledd i utviklingen av sin vannrensingsprosess gjennom et prosjekt som var støttet av RFFMidt, og har deretter kommet så langt videre at de nå leverer fire nøkkelklare vannverk til statseide Camwater i Kamerun. Noen arbeider med mer bærekraftig akvakultur (Morefish), der slam fra oppdrettsanlegg kan brukes som næring for planter eller i biogassanlegg.

På Oppdal forsker man på hvordan restmassen fra produksjonen av skiferheller kan benyttes på en smart måte. Mange prosjekter er knyttet til landbruk og matproduksjon, ettersom Midt-Norge er en solid matregion. Hva kan man gjøre for at ikke så mange lam skal dø av alveld, – forskerne tror på en motgift. Og så er det alle de verpehønene da, som det har vært mye om, som blir til betongtilsetning etter sitt korte liv. Et ganske stort prosjekt på Sintef er finansiert fra RFFMidt, og der finner de gode veier for å utnytte verpehønene til mat eller fôringrediens.

Om det kommer noe nyttig ut av Regionale forskningsfond? Ingen tvil, dette er så nyttig som det bare kan få blitt!

Kari Merete Andersen, Sekretariatsleder Regionalt Forskningsfond Midt-Norge