Onsdag kan Roy Jacobsen få en av verdens viktigste litteraturpriser. Det har det ikke vært mye norsk styr om.

Når en norsk skuespiller får én replikk eller seks i en amerikansk film, eller en norsk fotballspiller kjøpes til reservebenken i en internasjonal klubb, gir det gjenklang over hele nasjonen. At en norsk forfatter er i finalen for en av verdens viktigste litteraturpriser, blir til sammenligning hovedsakelig formidlet i notiser.

Tidligere i vår ble det offentliggjort at Roy Jacobsens roman «De usynlige» var nominert på langlisten til The Man Booker International Prize som deles ut i England onsdag. For en norsk roman er det stort bare å havne blant de 13 nominerte. Etter at finalistene er skrellet ned til seks, er Jacobsens roman i Don Bartletts oversettelse som «The Unseen» i finalen.

Les også kommentaren «Død over Duun!»

Det finnes mange litteraturpriser, men det spørs om ikke The Man Booker Prize er først i rekken etter Nobelprisen. I motsetning til den svenske prisen, som deles ut for forfatterskap og gjerne gis på tampen av karrierer, deles den britiske prisen ut til nye enkeltbøker.

I omtrent like stor grad som Nobelprisen i litteratur kaster Booker-prisen lys over utvalgte bøker. Bare å ha blitt nominert brukes som kvalitetsstempel på omslaget på nye opplag av bøkene som oppnår æren.

Blant vinnerne av Booker-prisen for den engelskspråklige verden siste 30 år, er forfattere som A.S. Byatt, Kazuo Ishiguro, Roddy Doyle, Ian McEwan, Margaret Atwood, Yann Martel og Hillary Mantel. Med bøker som har blitt internasjonale, moderne referanseverk, som «The Remains Of The Day» (1989), «Amsterdam» (1998), «Life Of Pi» (2002) og «Wolf Hall» (2009).

I dette selskapet er altså Roy Jacobsens roman fra ei øy på Helgelandskysten på starten av forrige århundre. Den er løftet fram som en av de seks beste oversatte romanene på engelsk siste år. «De usynlige» er en kystroman om mennesker og levekår i Norge for rundt 100 år siden, med ekko til Olav Duun og Johan Bojers romaner med lignende motiv og tema.

Norske forfattere har aldri tidligere blitt nominert til prisen. Det skal sies at den internasjonale utgaven av prisen er ganske ny, med første utdeling i fjor. I finaleheatet da var Elena Ferrante «The Story Of The Lost Child», hennes fjerde bok i Napoli-kvartetten, samt nobelprisvinner Orphan Pamuks «A Strangeness In My Mind». Da gikk prisen til sørkoreanske Han Kangs «The Vegetarian» som har blitt internasjonal bestselger og kommer på norsk neste år.

Det er stort både for Roy Jacobsen og norsk litteratur å hevde seg i Booker-prisen. Teatersjef Erik Ulfsbys ord på oppstartskonferansen til en ny kulturmelding i mai, kan med fordel gjentas: «Veien til Champions League er kortere for norsk kultur enn for norsk fotball». Norsk litteratur er i verdensklasse for tida, over et langt større spekter enn Knausgård og Nesbø. Roy Jacobsen har allerede scoret i England. Om han vinner, bør det markeres skikkelig.

Les også kommentaren «Det motsatte kulturløftet»