Hun samlet oss som fyller runde år. Det ble en annerledes kveld med kvinner på tvers av generasjoner. En kveld jeg vil huske for resten av livet.
Her forleden dag var jeg på et arrangement på et av de store hotellene i byen. Under toalettbesøket og en rask sjekk i speilet, ble jeg oppmerksom på jenta/dama ved siden av meg. Jeg kjente straks igjen ansiktet hennes. Det gikk nokså raskt rundt i hjernen min og jeg fikk plassert henne – altså kartlagt hvor jeg hadde henne fra og hva hun het.
– Det er ikke sikkert du husker meg, men jeg tror vi gikk i Bromstad barnehage sammen på 70/80-tallet. Heter du Marsha?
Hun kikket rart på meg en stund.
LES OGSÅ: Jupiter fra Youngstorget
– Ja, det gjør jeg. Jeg tror ikke jeg har sett henne siden den gangen på barnehagen. Møtet på toalettet fikk meg til å tenke. Hva er det som gjør at jeg går rundt og husker folk jeg gikk i barnehagen med så godt? Én av mine kollegaer mener jeg «samler på mennesker». Det høres litt rart ut, men det er kanskje noe i det.
Da jeg på forsommeren fikk en e-post fra Berit, moren til en av mine beste venner, med en invitasjon til hennes 70-årsdag, ble jeg veldig forventningsfull. Det var nemlig en litt annerledes invitasjon, kan du si.
LES OGSÅ: Økonomi må ikke stoppe lovende kreftmedisiner
«Kjære Hjørdis, Nora, Beate, Marianne og Johanna. Velkommen til bursdagsfeiring for oss som fyller runde år. Det blir mat og drikke, prat og stas på uhøytidelig vis. Antrekk som du syns, jeg har fått meg bursdagshatt. Vi er 30, 40, 50, 60, 70 og 80 år. Her er det mye å utforske, spørre om og tulle med. Æ gler mæ te å være i lag med dåkk.»
Dette blir spennende, var min første tanke, og at jeg følte meg heldig som ble invitert til en slik bursdag. Tenk det, jeg skulle få lov å bli kjent med fem kvinner som har levd mellom 1937 og 2017. For et privilegium.
Som vanlig er jeg den første som ankommer til et selskap. Jeg foretrekker heller å komme for tidlig, fremfor å være for sen. Jeg tropper opp med sløyfe i håret og gave under armen. Jeg får en god klem av Berit, 70-årsjubilanten, når jeg kommer. Siden jeg ikke kjenner moren til kompisen min så godt, er det litt rart å være den som dukker opp først. Men det tar ikke lang tid før Beate kommer, 50-åringen, og vi starter en nysgjerrig dialog. Hun er nordlending og journalist. Like etter kommer Johanna, den yngste av oss, 30-åringen. Hun er åpenbart også ei bra dame som ble tidlig mamma og som nå studerer for å bli sykepleier. Neste kvinne ut er 80-årige Hjørdis, som kommer inn i rommet med et varmt smil og et trygt blikk. Til slutt kommer, Nora, litt forsinka. Hun er et fyrverkeri og har mye å formidle. Klokken er litt over 17.00, vertinnen skjenker et glass champagne og byr på jordbær. Praten går fra første stund, og når vegguret slår sine slag ved midnatt, er vi fremdeles ikke i mål med alt vi skulle ha snakket om.
LES OGSÅ; Fattigdom handler ofte om utenforskap
For hva snakker kvinner på tvers av generasjonene om når vi først har muligheten? De tre eldste er alle sosiologer og feminister, da er det ekstra fascinerende å høre om hvorfor og hvordan de har tatt utdanning, hva som opptok dem i sin tid, hvilke utfordringer de har møtt og hvilke erfaringer som forener oss.
Det er sterkt å erfare at Hjørdis er en av de sterke kvinnene som har kjempet for saker som gjør at jeg kan ta de selvstendige valgene jeg tar i dag. Videre er vi innom temaer som viktigheten av utdanning, vanskelige og enkle menn, 2. verdenskrig, det skumle ozonlaget, frykten for atomkrig, feminisme gjennom tiden, den til enhver tid godkjente mengden av kropp- og kjønnshår, ulik kultur, mengden av eller manglende selvtillit, ulike skilsmisser, kjærlighet til mennesker, gode og dårlige ekteskap, viktige verdivalg, verdien av god helse, trening, blomster som symboler, bruken av brystholder, god og dårlig kommunikasjon, kløft og korte skjørt, meningsfulle tatoveringer, hersketeknikker gjennom tidene, gode og plagsomme søsken, styring av forventninger, viktige foreldre, snille barn, avgjørende vitenskap, nødvendig forskning og mye mer. Temaene fløt over i hverandre og vi lo, vi gråt, vi var grunnleggende uenige og vi var fascinerte av hverandre.
LES OGSÅ: En container med strandsøppel ga ny kunnskap
Da jeg kom hjem var jeg høy på livet og med mange nye perspektiver. En kveld jeg vil huske for resten av livet – og ikke minst med fem nye fantastiske mennesker i samlingen min.