Jeg har jobbet ni år som hjelpe-pleier ved hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Jeg elsker å jobbe med menneskers ve og vel. Etter mitt siste svangerskap i 2008, ble jeg plaget med ryggen. Etter mye prøving, valgte jeg å jobbe 60 prosent. Jeg ønsket å jobbe godt og effektivt de dagene jeg var på jobb. Dette fungerte godt i flere år. Grunnet økende smerter, ble det stadig tyngre.
LES OGSÅ: Kjære Nav, jeg trenger mer tid til å sørge over min 26 år gamle sønn
Våren 2015 måtte jeg «krype til korset» og gå til legen. Jeg fikk da min første sykemelding siden 2008. Siden jeg ønsket så sterkt å jobbe, ble vi enige om «gradert» sykemelding. Jeg møtte opp til alle mine oppsatte vakter. Arbeidsdagen ble tilrettelagt med mulighet for hvile. Det fungerte kjempefint. Så kom den vonde beskjeden. På et møte med legen min og avdelingsleder, sier sistnevnte at hun ikke kan beholde meg i jobb etter endt sykemeldingsperiode.
Les også: Måtte vente tre uker på skoleskyss for gutten
Hun har ikke kapasitet til å tilrettelegge for meg slik at jeg kan fortsette i 60 prosent stilling. Hun har ingenting å tilby meg. Med det rar hun fra meg livsgleden, jobben min og lar meg sitte gråtende igjen på legekontoret.
Hun hadde bestemt seg. Jeg sitter sjokkert igjen med min fastlege. Min karriere som hjelpepleier var over på et blunk. Jeg blir med dette nødt til å slutte i hjelpepleieryrket, ikke på grunn av ryggplagene mine, nei dette er konsekvensene av avdelingslederens bestemmelser.
LES OGSÅ: Jeg er moren som gråt av lettelse fordi jeg ble fritatt for all skyld
Det har vært tungt, mange tårer, fortvilelse og spørsmål. Eldrebølgen kommer, helsevesenet trenger folk. De trenger hjelpepleiere og sykepleiere. Jeg er hjelpepleier, vil jobbe, men får ikke lov. Selv om jeg ikke kan jobbe fulle dager, kan jeg enda gjøre mye.
Les også: 19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom dagen.
Jeg savner brukerne, mine kollegaer, min jobb. Takk, snille og gode kollegaer. Dette er verken deres eller brukerne sin skyld. Den ligger ene og alene hos avdelingsleder. Hun kunne tilrettelagt slik at jeg kunne ha jobbet.
Ryggen kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg blir den som taper. Jeg undres om det virkelig må være slik? Takk for meg, Trondheim kommune.
Anonym