Om du føler du ikke får hjelp øyeblikkelig, vær tålmodig – kanskje noen var før deg?

Å stille seg disponibel som «potet» på ulike arbeidsplasser i Trondheim er og har vært, en interessant affære i sommer. Det har frembrakt mange refleksjoner, hendelser og spesielle menneskemøter. Som bør deles med flere.

I Adresseavisen onsdag 12. juli kunne vi lese om Rie på 13 år, som opplever spesielt voksnes reaksjoner på hennes utseende som en mulig mangel på å sette seg inn i hvordan andre har det. Hun føler det oppleves ubehagelig at folk glor og peker og da lurer jeg på – er det slik at vi er totalt ubevisste på hvordan andre kan oppleve våre tegn og signaler? Hvordan mennesker ser og møter andre mennesker er viktig å skape økt bevisstgjøring om. En slik «potet»-reise som jeg er deltaker av skulle jeg ønske flere hadde begitt seg ut på, selv den mest bevisstløse hadde våknet da.

LES OGSÅ: Aldri har Trondheim trengt bussjåførene mer

Visste du at mellom operasjoner på St. Olavs så vaskes og steriliseres alt fra det minste verktøy til gulvet man står på, av flittige, nøye og dedikerte « maur». Vet du at det er mange som sørger for at disse medisinske verktøyene kommer til egnet sted for sterilisering og tilbake igjen? Når du handler på butikken, finner du varene dine ryddig og oversiktlig plassert i disken, takket være systematiserte og effektive «maur». Tenker du over at de som sitter i kassa på butikken og tar imot deg med et smil uansett hvilket humør du ankommer med, hadde satt pris på et smil tilbake? At noen lager maten som pasienter på sykehuset via andre «maur» får servert, brakt til riktig avdeling til riktig tid hver dag. At noen henter skittent sengetøy og uniformer – bringer dem til renseriet via truck og trailer.

Det er ingen hemmelighet at når du kjøper påsmurt mat i kantina – at noen smører maten og holder orden på kjøkkenet. At noen vasker kopper og fat og ikke minst bestikk med fastlimte rester av egg og skrubber gryter og fyller opp diskene med iskrem for «søt-hungrige» store og små. At noen styrer trafikken, mens andre legger asfalt og klipper hekken på kirkegården. Jeg vet – du vet! Men spørsmålet mitt er: Har du noen gang reflektert over hvordan du møter eller forholder deg til alle disse «maurene» som opererer som mannskap for felles nytte og glede?

Til daglig jobber jeg som terapeut og har stor erfaring med menneskemøter. Jobben som «potet» i sommer har gitt meg gaven å kjenne på hvordan mennesker ser mennesker. Det er ytterst tankevekkende hvordan en sykepleier kan gi tegn og signaler som vanskelig kan misforstås som annet enn nedlatende, fordi man er den «mauren» som «bare» henter søpla. Det er da man lurer på om man skal åpne munnen og fortelle hvordan det oppfattes, eller om man skal ta det hele med knusende ro, humor og forståelse. Hvem er du som tror du er mer verdifull enn andre? At din jobb er viktigere, og mer betydningsfull enn andres?

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på vårt nyhetbrev via denne lenken

Jeg utfordrer deg til å tenke over hvordan du velger å møte andre mennesker. Hvordan du fremstår overfor andre. Hvilke verdier du velger som viktige for deg og hvem du ER og VIL være?

Uansett hvilken «haug» du sitter på, uansett hvilket fuglebrett du spiser av, uansett uniform, stilling, tittel og lønn – det er bruk for oss ALLE og vi er alle like verd! Dette vet vi, men for din og andres glede i livet: ta kunnskapen fram igjen eller oppgradèr den!

LES OGSÅ: Hvordan skal vi temme turisttrollet

Neste gang du klager over bestikk som ikke er 100 prosent rent, vi gjør vårt beste – av og til ser vi ikke den ene gaffelen iblant alle de andre når tiden er knapp. Om du føler du ikke får hjelp øyeblikkelig, vær tålmodig – kanskje noen var før deg? Når middagen ikke ankommer til riktig tid, kan det være fordi en ingrediens måtte spores opp før maten ble komplett, ikke sikkert det er mottaker-«maurens» skyld, ei heller kokkens. Neste gang frysedisken er tom for din planlagte middagsrett, spør pent, vær tålmodig og smil! Så kan det hende at noen iler inn på frysa og finner det du ønsker. Det er alltid triveligere å strekke seg litt lenger for en smilende sjel. Det har vel du også kjent på i ditt yrke?

Det verste eksemplaret har jeg aldri vært, men jeg kan lett innrømme at en gang eller to eller flere, har jeg også tenkt mine tanker om andre basert på den setting jeg har møtt dem i. Eller kanskje mest på bakgrunn av mitt humør eller egen selvfølelse akkurat da. Jeg tror vi er her på jorda for å lære, for å hente kunnskap og gjøre våre egne erfaringer for å bli bedre som mennesker. Jeg tror også at et av de store mål er å utvikle visdom i kropp og sjel. For å få til det, må kunnskapen sette i gang refleksjoner, deretter må den anvendes for så å bli transformert til visdom i hjertet – til fordel for alle du møter på din sti. Visdom er anvendt kunnskap! Kunnskap gjør ingen nytte om den ikke anvendes.

Vi er alle sjefer i eget liv, men ikke alle kan eller vil bli sjefer i arbeidslivet også. De fleste som du og jeg er mannskap! Uten mannskap blir lite utført! Skipet kommer ikke fra kai engang uten mannskap. Selv om du kanskje er stor sjef på jobb, er jeg sikker på at du opererer som mannskap eller «maur» på annet område i livet ditt. Vær ydmyk, vis forståelse, respekter andres valg og utvikle din egen forståelse for at ikke alle er som deg. Gi av deg selv med ditt smil, vær imøtekommende, inkluderende, vis interesse – rett og slett: Gi det beste der du er! Da vil maurtua vår bli et mesterverk og tåle regn og storm.

God sommer til alle «maur», mannskap og «poteter» som står på for at dette fellesskapet vårt basert på nestekjærlighet og aksept skal fungere og utvikles. Den kjærlighet du har for deg selv, den trygghet som stråler innenifra deg og den følelsen du velger å ha om deg i dette fellesskapet, det er det som danner basis for hvordan du velger å se og møte andre. Vi gjør alle en strålende jobb!

Cathrine Stjern, Daglig leder Stjernklinikken