For hver valgkamp blir det norske forbudet mot politisk reklame på tv mer og mer utdatert.

Likevel står loven ved lag. I dag står forbudet som et velment, snerpete monument over gode intensjoner og en norsk reguleringstrang som vanskelig lar seg vende. Selv når saken er overmoden for historiens skraphaug.

Helt siden Stortinget åpnet for riksdekkende reklame-tv i Norge med etableringen av TV2 i 1992, har debatten gått om hvorvidt forbudet bør avskaffes. Foran valgkampen i 1995 hevdet TV2 at forbudet strider mot Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet, samt at det ikke var særskilte grunner til å forskjellsbehandle kringkastingsselskaper fra resten av pressen.

Argumentene for et forbud mot politisk tv-reklame har vært flere. Som frykt for forflating av den politiske debatten, gjerne med USA som skrekkeksempel. Reklame på tv er dessuten dyrt og kan gi en fordel for partier og politikere med mest ressurser, noe som kan virke udemokratisk og gjøre økonomiske ressurser til en stadig viktigere faktor i norske valg. Dessuten har tv vært ansett som et medium med særlig sterk påvirkningskraft, gjennom bruk av levende bilder.

Alle argumentene nevnt over har vært gode og relevante argument mot politisk reklame på tv. Dessuten har det aldri, av naturlige grunner, vært noe folkekrav eller bredt ønske om å få se politisk reklame også på norsk tv. Mange vil nok være enige i at det tvert imot har vært godt å slippe.

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på vårt nyhetbrev via denne lenken

I dagens mediesituasjon fremstår likevel forbudet mot politisk reklame i tv stadig mer utdatert. I 2017 er ikke tv lenger det sterkeste mediet når det gjelder å påvirke mennesker. Internett og sosiale medier har endret mediebilde og mediebruk så sterkt, at å opprettholde et særforbud mot politisk reklame på lineær tv, vanskelig lar seg forsvare.

I en mediesituasjon hvor det er fritt fram for politisk reklame på Facebook, VG-tv, radio og nettbaserte medier, virker et fortsatt forbud mot slik reklame hos tradisjonelle tv-kanaler ufrivillig parodisk. Tv-kanaler under sterkt press i konkurranse fra blant annet Facebook og Google avskjæres for mulige inntekter. Samtidig kan deres største konkurrenter, med vel så stor mulighet til å påvirke publikum, fritt selge sine tjenester i norsk politikk. Det er en situasjon som ikke kan vedvare. Løsningen er neppe å regulere reklame på internett. Derfor bør reklameforbudet på tv oppheves.

Hør Adresseavisens kommentatorer diskutere spel, Olavsfestdager og nettmobbing på podkast