Når to av trøndersk politikks største stjerner stikker hodene sine sammen, hadde jeg håpet at de hadde noe mindre plumpt å fare med.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) la forrige uke ut på pilegrimsvandring fra Oslo til Nidaros. Men det kan se ut som hun har brukt mer tid på Twitter og valgkamputspill enn på refleksjon på sin ferd. For det går ikke alltid så bra når kulturministeren tenker høyt om kultur. Forrige uke fikk hun mye tyn for sitt bidrag i speldebatten: Tida er forbi for å fortelle folk hva som er god og dårlig kultur, slo hun fast. Men hun hadde knapt rukket å moderere seg før hun igjen var ute for å fortelle folk nettopp hva som er god norsk kultur. Denne gang sammen med Sp-nestleder Ola Borten Moe, på hans hjemgård og med VG på slep. (Les saken hos VG).

Bevæpnet med kaffe, vafler og jordbær slo de sammen sine enmannskorstog for de truede norske verdiene. «Tenk norsk», var Borten Moes slagord i 2009, et budskap han har gjentatt på ulike måter siden. «Vær stolt av det norske! Kvikk lunsj og brunost», var kulturministerens julehilsen til det norske folk. Når Helleland og Borten Moe legger bekymringene sine i samme kurv, høres det ut omtrent som dette: Norske verdier er under press. Vi må våge å være norske. Det er den kristne kulturarven dette samfunnet bygger på. Kristendommen skal ha en stor plass i skolen. Vi må være mer stolt av norsk kultur og tradisjoner. Og barna må dusje etter gymmen.

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på vårt nyhetbrev via denne lenken

La det være sagt. Jeg har stor sans for både Ola Borten Moe og Linda Hofstad Helleland. Borten Moe er på sitt beste en av norsk politikks mest interessante fritenkere. Helleland er en handlingens politiker med gjennomføringskraft og mye positiv energi. Vi trenger begge deler. Men når de stikker hodene sine sammen for å tenke høyt om norske verdier, blir resultatet både pinlig og plumpt. Dette får selvsagt Twitter til å koke. Ikke fordi det er så skremmende, men det er så naivt og så utrolig lett å plukke i stykker. – For noe pølsevev, skrev Venstres Sveinung Rotevatn, og viste at det gammelmodige uttrykket sannelig har sin kraft i behold. De imponerer ingen med sin forståelse av hva norsk kultur er, og hvor den kommer fra. Det er rett og slett ikke holdbart for en norsk kulturminister.

Jeg sliter likevel mest med å forstå hva det er Borten Moe og Helleland ser som så truende som jeg ikke ser. Vi er omtrent like gamle og har det samme trønderske utsynet. At den norske kulturen skulle ha dårlige kår, er vanskelig å få øye på i et Trøndelag som i disse dager flommer over av spel, kor, kirkekonserter, lefser, ost og lokal mat. Vi må våge å være norske, sier de. Hvem er det som føler sin norskhet kneblet? Jeg tillater meg likevel å synes at pasta og pizza er hundre ganger bedre enn kålrabistappe, og foretrekker falafel framfor rømmegrøt. Til gjengjeld er jeg veldig glad i brunost. Og vafler. Jeg har ikke bunad, går sjelden i kirka og kan ikke fordra julesanger. Likevel føler jeg meg ekstremt norsk og elsker landet mitt. Det ville jeg neppe gjort like høyt dersom jeg skulle blitt presset inn i den kulturelle tvangstrøya til Helleland og Borten Moe.

Hør Adresseavisens kommentatorer diskutere spel, Olavsfestdager og nettmobbing på podkast

Hvis det er trusselen fra innvandring og islam som bekymrer dem, så hadde de stått seg på å si det som det var. For det er selvsagt både legitimt og viktig å diskutere hvordan dette påvirker vårt samfunn. Det viser likevel lite innsikt i ungdomskulturen dersom de tror at religion er den viktigste årsaken til at ungdommer vegrer seg for å dusje på skolen.

Jeg tror dette mest av alt handlerom at begge prøver å være et folkelig og sympatisk (og trøndersk?) alternativ til Sylvi Listhaug og Donald Trump. De ser selvsagt at Listhaug rører ved noen strømninger som mobiliserer, og vil gjerne ha sin del av dette uten å «skitne seg til». Reaksjonene på Hellelands julehyllest av brunost, Kvikk lunsj og rømmegrøt, viser at dette er noe som engasjerer. Takke seg da til Sylvi Listhaug som i alle fall ikke forstiller seg. Den grøten som Helleland og Borten Moe har kokt sammen, er omtrent like fristende som den norske kulturskatten gamalost.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hatet mot Trine burde opprøre oss alle

Men det skulle ikke forundre meg om mange faktisk liker det.