Kronikk

Dom om trange p-plasser ankes

Parkeringsdommen fra Ranheimsfjæra reiser spørsmål ved hvilke krav som bør settes ved boligbygging, og kontrollen politikerne bør utøve.

Ikke lett: Beboer Svein-Olav Nesvold har store problemer med å komme seg inn og ut av bilen. Prisavslag hjelper derfor lite når bildør lar seg åpne kun på en side og kun 45 grader, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt før rettssaken.Foto: Tiril Vik Nordeide

Saken oppdateres.

Frostating lagmannsrett ga i mai prisavslag til forbrukere pga. for smale parkeringsplasser i Ranheimsfjæra i Trondheim. Dommen er påanket av begge sider. Utbygger mener at det ikke er minstekrav til p-plasser dersom det ikke direkte sies i teknisk forskrift eller dens veileder. Forbrukerne har anket på at p-plassene skal være noe bredere enn 2,30 meter som retten har kommet til var minimumskravet i 2013.

Selv om dommen ikke er rettskraftig gir den likevel grunn til refleksjoner over om den vil være veiledende for forbrukeres rettigheter og for prosjektering av parkeringsanlegg som bygges i dag. Dommen er klar på at det er minstekrav. Trondheim Byggesakskontor mener derimot i tilsynssak, også etter dommen, at det ikke er noen krav til utforming av p-plasser.

Dommen burde være avklarende når den slår fast at minstekravene iht. Sintefs Byggforskserie må oppfylles. P-plasser må iht. dommen minimum være 2,3 meter brede i større p-anlegg (2,5 meter etter mars 2015). P-plasser med en fysisk hindring på den ene siden skal ha et tillegg på 25 cm. Retten fant også at samtlige HC-plasser var for smale og korte men midlertidige brukere fikk ikke prisavslag. Trolig må sameiet som eier av HC-plassene fremme krav om retting eller prisavslag hvis ikke bygningsmyndighetene snur og pålegger det i tilsynssak. Byggesakskontoret anser imidlertid at det har viktigere ting å stelle med enn å føre tilsyn med ulovlige HC-plasser.

LES OGSÅ: Får erstatning for trange parkeringsplasser

Dommen sier at det minimum skal være 2,55 meter ved vegg eller søyle (2,75 meter fra 2015). I Trondheim har det vært nærmest «fritt frem» å presse boligkjøpere inn på trange p-plasser selv om leiligheter skulle ha livsløpsstandard iht. krav i reguleringsplaner.

Dette gjelder også store prosjekter og det er eksempler på bredde nede i 2,19 meter ved vegg selv om prosjektet er markedsført med ekstra høy kvalitet. Til opplysning, en alminnelig bil som Volvo V 70 er 1,86 meter bred uten sidespeil.

 LES OGSÅ: Beboerne tapte i retten om trange parkeringsplasser

Retten fant under noe tvil at kjøperne ut fra avtalene ikke kunne kreve bredere p-plasser (2,50) enn minimumskravet på 2,30, selv om retten fant at markedsføringen trakk frem kvalitet og livsløpsstandard (LL) og vurderte at kjøperne hadde grunn til å forvente alminnelig god standard.

Forbrukerne har anket dette, bl.a. fordi saken viser at Skanska som entreprenør har en intern anbefaling om bredde på hele 3,0 meter ved vegg og selv hadde bygd tilsvarende boliger i Oslo med ordinære p-plasser på 2,50 meter. 2,50 meters bredde er også ansett som en vanlig p-plass i tidligere lagmannsrettsdom fra Oslo. Dommen bør derfor ikke være direkte veiledende mht. hva forbrukere bør forvente og kreve når det markedsføres med alminnelig god kvalitet.

Retten fant at LL/Universell Utforming (bolig fra 0–100 år og for funksjonshemmede) som var forutsatt i byggesaken med 100 prosent allikevel ikke var et krav ved p-plassene. Dette har forbrukerne påanket. Avgjørelsen er likevel interessant mht. hvilken betydning LL/UU vil ha for krav til p-plasser i fremtiden.

Dommen reiser derfor viktige spørsmål ved boligbyggingen, de krav som bør settes og den kontrollen politikerne bør utøve også etter at rammeplaner er vedtatt. Hvis ikke er det fritt frem for parkeringsplasser som ikke fungerer og som kun tjener utbyggeres profittbehov.

LES OGSÅ: Ni dager i retten om parkeringskjeller

I dommen kommenteres at det også er en sak om tilsyn. Byggesakskontoret har avvist ulovlighetsoppfølging, også etter at dommen falt. Dommen gir derfor foreløpig ikke noen veiledning mht. at p-anlegg med for små p-plasser vil bli stanset, krevd rettet eller på annen måte sanksjonert i Trondheim.

Konsekvensen er i tilfelle fortsatt dyre privatrettslige søksmål, som i denne saken selv om loven gir kommunen hjemmel til å kreve funksjonelle p-plasser og følge opp ulovligheter.

LES OGSÅ: Parkeringskjeller kan havne i retten

Trondheim vil i tilfelle ha en høyst utilfredsstillende situasjon med alt for trange og farlige parkeringsplasser. Barn må plasseres utenfor bil før parkering selv om byens politikere var framsynte og bestemte i kommuneplan allerede i 2007 at ordinære p-plasser burde være 2,50 meter og minimum 2,40 meter x 5,5 meter ved universell utforming.

Ved tilsyn har det offentlige full anledning til å kreve hele p-anlegget omprosjektert og rettet slik krevd. Det dreier seg om et anlegg med 208 p-plasser som skal fungere i mange år. Kanskje burde byens ledende politikere også ta styring i tilsynssaken slik at deres intensjoner med kommuneplan og reguleringsplaner blir fulgt opp?

Det gjenstår å se om fylkesmannen vil overprøve Trondheims byggesaks syn om at det ikke er noen krav til parkering og at det ikke er nødvendig med ulovlighetsoppfølging. Lagmannsrettens dom burde være veiledende.

Fylkesmannen har senest 28.7. bedt kommunen på nytt vurdere om avslaget på gjennomføring av tilsyn kan påklages. Det er derfor heller ikke for sent for bygningsrådet å ta tak i og vurdere denne saken som berører betydelige offentlige interesser både pga. omfanget av brudd på funksjonskravet i byggeteknisk forskrift i denne saken, omfanget av problemet og bruddene på kommunens parkeringsveileder og risiko for misligheter, noe som ble avdekket i Drammen.

Siden det fortsatt bygges nye boliger med p-plasser i Trondheim som ikke tar hensyn til minimumskravene til parkeringsanlegg, burde behov for tilsyn ha stor interesse for byens politiske ledelse og noe alle politiske partier burde kunne enes om. Er det f.eks. slik at landets største boligbyggelag kan bygge med en parkeringsstandard i Oslo og en annen i Trondheim og reguleringsplanen eller prosjekteringsverktøy kunne tilsidesettes ved et notat i en forhåndskonferanse i byggesak?

Det er sagt i saken at man ikke kan kjøpe seg en halv meter ekstra p-plass. Prisavslag hjelper derfor lite når bildør lar seg åpne kun på en side og kun 45 grader. Barn må settes ut av bil før parkering og en får ikke ut babystol etter parkering noe befaring viste. En del eldre med nedsatt førhet eller storvokste kan ikke benytte sine p-plasser. De kommer seg ikke inn i bilen. En del p-plasser i Ranheimsfjæra brukes derfor ikke. Dommen viser at Trondheims politikere må rydde opp i parkeringsjungelen som er skapt.

Elling André Lillefuhr, advokat LLM, advokat for forbrukerne og selv seksjonseier.

Elling André Lillefuhr, advokat LLM, advokat for forbrukerne og selv seksjonseier.

Gikk du glipp av disse?