Kronikk

Flere utvalg gir ikke sterkere prestasjoner

Nøkkelen til framtidig suksess i kvinnefotballen avhenger ikke av om RBK, Brann eller noen av de andre store herreklubbene starter kvinnelag.

Forbilder: For å bli god trenger du noe å strekke deg etter, peker kronikkforfatteren på. (Illustrasjonsfoto)Foto: Foto: TOR Richardsen, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Åpent brev til fotballpresident Terje Svendsen og Norges Fotballforbund:

Det er med stor interesse jeg har fulgt den revitaliserte debatten om kvinnefotball som har kommet i kjølvannet av presta-sjonene i fotball-EM i sommer. Det er liten tvil om at vi i fotballfamilien som heier på fotballjentene våre, ble utrolig skuffet over at jentene ikke tok seg videre fra gruppespillet. Det hadde vi nemlig forventet. En gang i tida var Norge en pioner-nasjon når det kom til kvinner og fotball, men det må vi innse, det er vi ikke lenger.

LES OGSÅ: Spillere på ulike nivå sauses sammen i et salig kaos

Så; hvem er jeg som skriver dette til deg? Jeg er mamma til ei jente på 11 år som har en stor lidenskap i livet, nemlig å spille fotball. Jeg er også en av de såkalte «mamma-trenerne» som hver uke bruker en del av fritida mi til å legge til rette for at jenter 11 på Flatåsen i Trondheim skal få trene og spille fotball. I løpet av tida jeg har fulgt jentene - og i lys av de siste ukenes kvinnefotballdebatt - har jeg gjort meg noen tanker om kvinnefotball, og de har jeg lyst til å dele med deg. Jeg har respekt for utspillet du hadde i Adresseavisen/Aftenposten der du ber RBK og Brann vurdere å starte med kvinnefotball.

Les også Kjetil Kroksæters kommentar: Den norske idrettsmodellen er utdatert

Det har stor symbolverdi at du, som fotballpresident, viser at kvinnefotball er et satsingsområdet for fotballforbundet og at du oppfordrer toppklubbene på herresiden til også å ha kvinnelag.

Dessuten ser vi trenden i resten av Europa. Lag som Real Madrid, Bayern München og Lyon satser på kvinnefotball, og det ser ut til at de lykkes både kvalitativt og kommersielt. Store endringer krever forankring på toppen, og ofte sentrale føringer. Jeg synes dette er en god begynnelse,  og jeg håper du og resten av fotballforbundet følger opp dette tett framover.

LES OGSÅ: Flest mulig, best mulig, lengst mulig

Likevel tror jeg ikke nøkkelen til framtidig suksess i kvinnefotballen avhenger av om RBK, Brann eller noen av de andre store herreklubbene starter kvinnelag. Jeg tror nøkkelen ligger i å prioritere jentefotball allerede fra ganske lave årskull, legge til rette for at jenter får flere arenaer å treffe jevnbyrdige og utvikle seg på. Fotballteknisk, selvfølgelig, men minst like viktig; utvikle en fotballmentalitet. Bakgrunnen for at jeg tror at det er viktig, er at jeg ser at jent-er og gutter har forskjellig forhold til fotball. De fleste jentene har ikke fått fotballinteressen inn med «morsmelka». De er med og spiller fordi venninnene er med. Det ligger ikke naturlig for dem «alltid» å ha en fotball i føttene og de er ikke så ofte på fotballbanen og sparker ball når de ikke har trening.

I tillegg er terskelen høyere for å spille fotball i friminuttene på skolen. Jentene som har lyst til å spille får ikke alltid «være med» eller de blir «valgt» sist. Ikke fordi jentene faktisk er dårligere enn guttene, men fordi ball-bingen og fotballbanen fremdeles er guttenes domene. På det området har vi som foreldre en jobb å gjøre med holdninger, slik at både guttene og jentene opplever at det naturlig å spille sammen.

For å bli god trenger du gode forbilder og noe å strekke deg etter! Det har kvinnefotballen manglet lenge, og det er tydelig når jeg snakker med jentene «mine». Da Ada Hegerberg ble kåret til «årets spiller» i Europa hadde vi en prat om det på neste trening, og kommentarene var at «hun er nesten like god som Ronaldo!».

Vi må slutte å sammenligne prestasjonene mellom kjønnene, for prestasjonene er like gode, men de fysiske forutsetningene er forskjellige og kvinn-er vil aldri se ut som menn når de spiller fotball. Det betyr ikke at fotballen de spiller er dårlig. Idrettslaget vårt har mange aktive fotballspillere i alle års-kull, noe som er utrolig flott!

Samtidig er det et puslespill å gi alle lagene treningstid på banen. På jenter 11 har vi i dag 19 spillere. Denne våren har vi i praksis hatt en fotballtrening i uka på 1,5 time, på 1/6-dels bane. Det gir oss store utfordringer med å gjennomføre treningene med god kvalitet.

LES OGSÅ: Idrettsmodellen i Norge er ikke utdatert

For eksempel har vi i år begynt med 7’er-fotball, men får ikke til å trene på 7’er-spill fordi vi ikke har stor nok flate å spille på. Dette er frustrerende både for jentene og for oss som trenere, og jeg tenker at den utviklingen jentene har, er til tross for, heller enn på grunn av de treningsøktene vi gjennomfører.I samfunnet for øvrig jobbes det med å utjevne forskjellene mellom kjønnene på områder der det ene står sterkere enn det andre. Nå er det på tide at dette arbeid-et også settes i system i norsk fotball og arbeidet må gjøres parallelt, fra toppen og fra grasrota.

Dette er min appell til deg, fotballpresident; videreutvikling av kvinnefotballen er for viktig til å overlates på frivillig basis til de etablerte herreklubbene og jeg tror at grunnlaget for framtidig sterke fotballprestasjoner ikke legges i utvalg og rapporter, men av kontinuerlig satsing (ressurser) og målrettet arbeid på de områdene vi ønsker å forbedre oss.

Skal det norske kvinnelandslaget igjen prestere på toppnivå må jentene prioriteres i fotballutvikling allerede fra tidlig alder.

LES OGSÅ: Bilbarna og Birken-foreldre



Les også kommentar side 2 og 3

Gikk du glipp av disse?