Debatt

Bussjåførers hverdag er slitsom og lite attraktiv

Hyggelig, men slitsomt: Bussjåføryrket er i utgangspunktet et kjempefint yrke. Arbeidsplassen er etter hvert blitt komfortabel, en treffer mange hyggelige mennesker hver dag, skriver innleggsforfatteren.Foto: Illustrasjonsfoto:GORM Kallestad,

Saken oppdateres.

Adresseavisens leder 25. juli skrev om behovet for bussjåfører på en grei og oversiktlig måte. Lederen er senere fulgt opp fra Nav og fra arbeidsgiversiden. Det er imidlertid en ting som overhodet ikke omtales fra noen av disse, og det er: Hva innebærer det å være bussjåfør?

LES OGSÅ: Aldri har Trondheim trengt bussjåførene mer

Foruten å måtte legge ut 100.000 kroner for å få nødvendige kort og godkjenninger, går du inn i et yrke med ganske moderat lønn. I tillegg møter det deg en hverdag med lange arbeidsdager i et stadig mer komplisert trafikkbilde.

LES OGSÅ: Sjåførmangel truer den nye rutestrukturen i Trondheim (PLUSS)


En arbeidsdag kan se slik ut: Start kl. 06.00 og kjøring i rushtida fram til kl. 09.00. Så følger en friperiode fram til kl. 14.00 og du kjører fram til kl. 18.00. Det er da 12 timer siden du møtte på jobb, men du får betalt for kun sju timer, bare kompensert med en beskjeden godtgjørelse for «fritimene». Slitsomt i lengden, og neppe særlig attraktivt.

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på vårt nyhetbrev via denne lenken

I tillegg har anbudsregimet ført til at hvert eneste lite minutt blir utnyttet i sjåførens disfavør. Her har både de fylkeskommunale myndighetene og arbeidsgiverne et soleklart ansvar. Som om ikke det skulle være nok, så ser en nå tendenser til at flere selskaper forsøker å redusere stillingsandeler fra 100 prosent og nedover, alt for å tilfredsstille anbudskravene og i et jag etter økende profitt. Hvem vil satse sin framtidige yrkeskarriere på et slikt yrke?


At det har vært rekrutterings-problemer i bransjen har vært kjent lenge, i hvert fall i 10 til 15 år. Gjennomsnittsalderen for sjåfører stiger faretruende. Hva gjør man med det? Jo vi gamle bussjåførene, vi som er pensjo-nister, ser ut til å skal være redningen. Men det er vel neppe innenfor denne aldersgruppen en bør satse på en rekruttering fra.


Pensjonistene kan og skal selvfølgelig kunne være et supplement i bussbransjen, for vi har sikkert mye å bidra med fra vår erfaring og kompetanse. Men ønsker man en reell bedring av bemanningen, så må alle aktører i bransjen virkelig ønske å gjøre noe for å gjøre yrket attraktivt.Anbudsregimet har ikke bare negative sider i seg, men har i den virkelige verden ført til en stadig mere presset og stresset hverdag for bussjåføren.


Hvis aktørene i bransjen virkelig ønsker å gjøre noe for å bedre rekruttering inne bussbransjen, må en:


• Bedre finansieringsordningen for selve utdannelsen

• Gjøre arbeidshverdagen lettere for sjåføren

• Få vekk dette med reduserte stillingsandeler

• Bedre lønnsforholdene


I jaget på effektivitet og profitt har en glemt disse faktorene. Bussjåføryrket er i utgangspunktet et kjempefint yrke. Arbeidsplassen er etter hvert blitt komfortabel, en treffer mange hyggelige mennesker hver dag, og materiellet er stort sett godt.

Mulighetene for å gjøre bussjåføryrket attraktivt er store, men da må premissgiverne virkelig ønske det, og gjøre noe med det.










Gikk du glipp av disse?