Sylvi Listhaug har en enestående evne til å få den politiske andedammen til å handle om en ting: Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug engasjerer og provoserer. Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Fire uker før valget  hadde det ikke vært unaturlig om det var kampen mellom Høyre og Ap som dominerte. Erna mot Jonas. Skattelette mot velferd. Skole, helse, fattigdom, samferdsel og klima. Sakene som tross alt betyr mest for folk flest. Innvandring er et stykke ned på lista i et år hvor det er rekordlav asyltilstrømming til Norge.

LES KOMMENTAREN: Støres forsprang er nesten oppspist. Hva gjør Arbeiderpartiet galt i valgkampen?

Likevel er det  Listhaugs uttalelse om at KrF-leder Knut Arild Hareide sleiker imamer opp etter ryggen som var forrige ukes snakkis. Uka før var det oppfordringen om at folk skal «følge med» og rapportere dersom flyktninger reiser på ferie til hjemlandet. Lærerne raste og ville slett ikke bli Listhaugs «angivere». Facebook kokte. Så fikk Listhaug storfint besøk fra Danmark. Dansk innvandringspolitikk har ikke politikerne villet ta i med ildtang en gang. Nå skamroser ministeren Listhaugs strenge innvandringspolitikk. The Times They are A-Changin’. Men en ting endrer seg ikke: Sylvi Listhaug har en enestående evne til å provosere, engasjere og få alt til å handle om Sylvi Listhaug. Hva er det egentlig hun gjør?

Forrige uke  lanserte Mathias Fischer sin uautoriserte biografi «Kors på halsen: Sannheten om Sylvi Listhaug». Timingen kunne ikke vært bedre. Fischer er til daglig kommentator i Bergens Tidende og har snakket med en rekke kilder i og utenfor Fremskrittspartiet for å tegne et bilde av vår mest omstridte politiker. Han beskriver hennes oppvekst som odelsjente på Sunnmøre der hun bruker mye tid med sin religiøse bestemor. Et stort politisk talent som ble oppdaget av Carl I. Hagen og senere ble Oslo-byråd og statsråd. En konservativ blant de liberale FpU-gutta. Familiekjær, sta, konfliktsøkende og uten mange nære venner i partiet. Listhaug beskrives som en konstant outsider selv om hun i aller høyeste grad er en del av makta.

Det er sjelden  at biografier av unge mennesker er noen stor leseropplevelse, men Listhaug er en usedvanlig interessant politiker. Der de fleste er opptatt av å bli likt eller respektert, gir hun fullstendig blaffen i hva andre mener om henne. Hun kjører på med sitt budskap, tilpasser det aldri til publikum og lytter sjelden til motpartens argumenter. Dialog er ikke-eksisterende i hennes ordliste. Det så vi tydelig da hun var landbruksminister. Hun løftet ikke en finger for å gjøre seg populær blant bøndene. Hun snakket reinspikka Frp-politikk. Da var det bare en fordel at distriktsavisa Nationen og bondeorganisasjonene sendte bannbuller etter henne. Hennes konfliktskapende metode gjør at hun får mer oppmerksomhet, men mindre politiske resultater. Sannsynligvis ville hun fått større gjennomslag om hun var mer listig. Kanskje var Listhaug det beste som kunne skjedd norsk landbruk. Støtten til norske bønder har aldri vært mer merkbar.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hatet mot Trine burde opprøre oss alle

Som innvandringsminister  fikk Listhaug et langt bredere publikum. Hun er blitt en politiker ingen er likegyldig til. Det er begrenset hvor mye folk elsker eller hater statsråder som Jan Tore Sanner og Ine Eriksen Søreide. Hos Listhaug er det ingen mellomting. Hun er elsket eller hatet. Få politikere må tåle så mye hets som hun gjør. Ofte blir hun omtalt som et ondt og hjerterått menneske. Likevel er hun alltid like blid og trivelig. Det må være slitsomt, men gir også enorme muligheter. Politikere som appellerer til følelser, har mye å vinne i et valg som for mange avgjøres med hjertet. Der er hun en ener. Hun har skapt sterke bilder som asylsøkere på gullstol, feministelite, hylekor og godhetsposører.

Uttalelsene hennes  er ofte drøye, som med Hareides imam-slikking. Da er sirkuset i gang og alt handler igjen om noe Listhaug har sagt. Hun blir også tolket i verste mening iblant. Flere av uttalelsene hennes ville neppe vakt særlig oppstandelse dersom det var en annen politiker som hadde kommet med det. Så sterk er hennes polariserende kraft, noe hun sannsynligvis vet å spille på. Det passer Listhaug godt å være offer. Ikke noe er bedre enn at kommentatorer og kulturpersonligheter på venstresida fordømmer henne. Hun næres tvert imot av stormen og får mye sympati. Langt fler enn Frps grunnfjell synes det er befriende med en politiker som snakker den såkalte politisk korrekte eliten midt imot.

Vil du ha ukas meninger gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Listhaugs metode  fungerer. Og alle biter på – igjen og igjen.