Nedprioritering av praktiske og estetiske fag i grunnskolen ser dessverre ut til å fortsette i forslaget til nytt læreplanverk. Sommerens viktigste kulturdebatt trenger flere deltagere.

Sommerens kanskje viktigste oppspill til kulturdebatt har gått sørgelig upåaktet hen. Særlig til å komme fra en av de mektigste personene i norsk kulturliv. Det var det Aftenposten kalte Tone Hansen da hun for knapt to år siden ble presentert som ny leder av Norsk kulturråd. Rådet forvaltet 1,4 milliarder kulturkroner i 2016.

For mange i Kultur-Norge kan Hansen framstå vel så mektig, om langt mindre synlig enn kulturministeren. Hittil har hun ikke tonet flagg ofte. Etterlysning av en ny kulturmelding var lenge et av de mest offensive utspillene fra Hansen.

Midt i sommerferien, 25. juli skrev lederen av Kulturrådet et innlegg i Dagsavisen som burde skapt mer oppmerksomhet og ført til mer debatt. Under tittelen «Kunstfag under press» advarte hun kraftig mot Kunskapsdepartementets forslag til ny overordnet del av læreplanverket for grunnskolen.

Forslaget, som er under behandling, har vært ute på høring. Da fristen gikk ut 12. juni, var over 300 høringssvar kommet inn. Flere av dem gir uttrykk for den samme bekymringen som Tone Hansen reiser. Nemlig at de estetiske verdiene i skolen er under press, i ferd med å skvises bort av et begrenset syn på læring. «Kulturrådet stiller seg undrende til at opplæringen i grunnleggende ferdigheter skal begrenses til skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, mens for eksempel ferdigheter innen bevegelse, tegning og teater ikke anses som grunnleggende», skriver Hansen.

Sist uke kom en undersøkelse av skoleforsker Thomas Nordahl som viste at 10 prosent av elevene fra 1.–4. klasse mistrives og er lite motiverte for å gå på skolen. Hele 70 prosent av de som mistrivdes var gutter. Skoleforskeren antyder at lengre skoledager med tradisjonelle skoleaktiviteter og mye stillesitting gjør at mange gutter ikke finner seg til rette i skolen.

Man må kanskje være rakettforsker for ikke å se bekymringsmeldinger som dette i sammenheng med en mer teoretisk skole, med mindre vekt på praktiske og estetiske fag. I sommerens store verdidebatt, har diskusjonen om skolen stort sett vært begrenset til K-en i KRLE-faget.

Det er interessant at leder av Kulturrådet går hardt ut mot forslaget til nytt læreplanverk for grunnskolen. Hun beskylder forslaget for å nedprioritere kultur, samt for å være utidsmessig. Hun går så langt at hun hevder at utviklingen i skolen «ikke er til samfunnets beste».

Kulturrådets leder er naturlig nok mest opptatt av kulturfagene. I et større perspektiv gjelder det samme for de praktiske fagene. Hva slags skole er det elevene møter når det meste skal handle om lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter? Når praktiske og estetiske fag nedprioriteres i timetall, lærerutdanning og som del av helheten i skolehverdagen?

Les også kommentaren «Kampen mot kulturen»

Alle skjønner at lærere som skal undervise i matematikk bør ha kvalifikasjoner i faget. Statistisk sentralbyrås undersøkelse av læreres kompetanse i grunnskolefagene de underviser i, viste i 2014 at 18,6 prosent manglet studiepoeng i matematikk. I mat og helse manglet 54 prosent formell kompetanse, i kunst og håndverk 43,9 prosent og i kroppsøving 41 prosent. Det er bra det satses på å heve mattekunnskapen hos lærere, men hva med de andre fagene?

Det er naturlig å tolke tallene som følge av en langvarig nedprioritering av praktiske og estetiske fag, forsterket av Kunnskapsløftet i 2006. Hva gjør det med skolen og elevene at disse fagene har fått mindre plass og ofte undervises av lærere uten særlig kompetanse på feltet?

Mange råd: Over 300 høringsuttalelser har kommet til Kunnskapsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksens forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen.

Tidligere i år ga kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en ekstra pott på 30 millioner til videreutdanning for lærere i praktisk-estetiske fag. I fjor varslet han styrking av de praktisk-estetiske fagene under presentasjon av stortingsmelding om fremtidens skole. Det tyder på at han har sett faresignalene.

Derfor er det overraskende og nedslående at forslaget til rammeplan synes å være mer opptatt av at opplæringen i grunnskolen må «legge til rette for at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft», som det heter, enn et mer helhetlig perspektiv på læring og dannelse. Blant høringssvarene er flere gode innspill. De bør brukes til å justere planen så den ikke framstår med et syn på læring og kunnskap som reduserer praktiske og estetiske fag til pynt på sidelinja i skolen.

Les også kommentaren «Hvorfor leser vi ikke Magnhild Haalke?»