Kronikk

IKT-faget er i ferd med å bli rasert

Forslaget vil føre til en nedgradering av IKT-faget. Det i en tid hvor digitalisering setter samfunnsstrukturer i alle ledd på prøve.

Datafaget: Hvor er tilbudet for ungdommene som har vokst opp med iPad i barnehagen, kodeklubb på SFO og programmering på ungdomsskolen?, spør kronikkforfatterne. Foto: LISE Åserud, NTB scanpix

Saken oppdateres.

23. april 2014 ga Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet (UDIR) oppdraget å gjennomgå utdanningstilbudet innenfor den yrkesfaglige delen i videregående skole. I oppdraget ble relevansen av den læringen som tilbys på videregående skole vektlagt: «Målet med gjennomgangen er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse».

LES OGSÅ: Ungdommene når ikke de voksne til knærne

Høsten 2016 kom UDIR med sin anbefaling, basert på innspill fra blant annet yrkesfaglige utvalg og arbeidslivet. Forslaget innebar å gjøre IKT-servicefag om fra et ettårig til toårig studieprogram og en sammenslåing med faget medieproduksjon. Anbefalingen fra i fjor høst kan sies å være et skritt i riktig retning for IKT-servicefaget, som frem til i dag har ligget gjemt som en del av linjeretningen service og samferdsel. Med andre ord i sum en styrking av faget, med et lengre utdanningsløp og en klarere profil på innhold i faget enn dagens ordning.

Høringen som kom 4. mai med frist til 4. september i år, er et stykke unna anbefalingen fra UDIR og det er flere forhold i dette dokumentet som kan tyde på at det råder lite kunnskap om hva læreplanen for IKT-servicefaget inneholder. En kan også spørre seg i hvilken grad arbeidslivet er involvert i denne runden. Forslaget som nå ligger på bordet innebærer at faget beholdes som et ettårig tilbud og legges under faget elektro. Konsekvensene dersom høringens forslag blir gjennomført er mange og i praksis en nedgradering av IKT-faget – og dette i en tid hvor digitalisering setter samfunnsstrukturer i alle ledd på prøve.

LES OGSÅ: Her kan du lese Impelloanalysen 2016

Det er et faktum at IKT-bransjen og faget har endret karakter de siste årene, og at IT vil bli en mer og mer integrert del av hverdagen vår. Kompetanse kan ikke lenger begrenses til IT-avdelingen rundt omkring i det offentlige og private næringsliv. Overalt vil det være behov for IKT-kunnskap på ulike nivåer, fra fagarbeidere til høyere utdannelse. Fra sykepleieren som trenger hjelp til velferdsteknologien på sykehjemmet, til bedrifter som blir mer og mer avhengig av at teknologien fungerer. IKT-bransjen varsler selv om behov for bredere og tyngre kompetanse hos de elevene som starter som lærlinger etter VG2, og et toårig kurs vil styrke faget i sin helhet. En åpenbar konsekvens dersom høringen går gjennom er en innsnevring av søkermassen.

LES OGSÅ: NTNU har vært en bærebjelke i trondheimsøkonomien

Erfaring viser at et ettårig løp gjør at elever vegrer seg for å velge IKT faget på grunn av omveien om et annet VG1-kurs. Legger man faget under elektro, vil kun elever fra VG1 elektro kunne rekrutteres. IKT-servicefaget inneholder i liten grad felles fag med elektrofaget, og lærerne erfarer at de elevene som kommer til IKT fra elektro har bevisst gjort et omvalg, og valgt seg bort fra elektro. På denne fagretningen er også kvinneandelen lav, så her oppnår man den berømmelige flua i ett smekk; mindre mangfold og færre kvinner blant dem som søker. Og her er det grunn til å rope et ekstra varsko; IKT-bransjen sliter i dag med en lav kvinneandel – en andel som har forblitt uendret de siste tyve årene tross tiltak både fra bransjen og universitetene. Historisk sett kan det se ut som jenter ikke har vært interessert i IKT-faget, men de siste årene har man sett en endring i dette gjennom opprettelsen av bevegelsen «Lær kidsa koding» og spredningen av kodeklubber i hele landet.

For å beholde interessen både hos jenter og gutter fra grunnskolen og frem til den dagen de står med vitnemålet i hånda og skal ta et aktivt valg på hva de ønsker, blir det helt sentralt at det faktisk finnes et VG1-tilbud for ungdom som er interessert i IKT. Tilbudet bør ikke begrenses til de som er interessert i elektro, men være en tydelig studieretning på lik linje med andre sentrale fag. Det er et tankekors at politikere i alle leire er opptatt av digital kompetanse i grunnskolen og flere IKT-studieplasser, mens den videregående skolen synes glemt i den store sammenhengen. Hvor er tilbudet for ungdommene som har vokst opp med iPad i barnehagen, kodeklubb på SFO og programmering på ungdomsskolen?

LES OGSÅ: Norbit tjener rått på bombrikker

Grunnleggeren av World Economic Forum, Klaus Schwab, hevder digitaliseringen og automatiseringen er en revolusjon som kan sidestilles med den gangen elektrisiteten kom. Vi har lenge visst at IKT vil være en viktig del av mange arbeidsoppgaver og funksjoner i samfunnet og at digitale løft som det er populært å snakke om, ikke er mulig å gjennomføre i praksis uten å sikre tilstrekkelig kompetanse i samfunnet. Dette underbygges også av en fersk undersøkelse utført av NIFU, hvor det kommer frem at det i år 2030 vil det være en estimert etterspørsel på 15 000 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i Norge. Tilgangen på IKT-sikkerhetskompetanse vil i samme år være på knapt 11 000. Undersøkelsen slår videre fast at her krever det politisk handling. Denne kompetansen er det med andre ord helt kritisk å satse på nå, om Norge skal være konkurransedyktig på det internasjonale arbeidsmarkedet. Sett i det lyset hadde IKT-faget fortjent et eget toårig studieløp i den videregående skole. Det ville vært en anerkjennelse av IKT-faget som profesjon.

Per i dag er det lærere som brenner for faget sitt som har organisert seg og tatt opp kampen mot forslaget. Nå må politikere som er ivrig på å snakke om digitalisering våkne opp, kjenne sin besøkelsestid og bidra med sin stemme i høringen. Det samme må næringslivet som vil komme til å trenge all den kvalifiserte arbeidskraften de kan få i årene som kommer.

Høringsfristen er satt til 4. september. Dette er ingenting å vente med, Torbjørn Røe Isaksen.

Tonje Foss

Tonje Foss

Karl Arne Dalsaune

Karl Arne Dalsaune

Gikk du glipp av disse?