Kulturrådets nye kontor i Trondheim har et nasjonalt oppdrag om å stimulere kunst og kultur som næring.
Denne uken åpner Kulturrådet sitt nye kontor i Trondheim. Kontoret har et nasjonalt oppdrag om å stimulere kunst og kultur som næring. Målet er å oppnå økte inntekter på kunstnerisk virksomhet, og større økonomisk bærekraft for kunstnere og kulturbedrifter. Selvsagt skal kvalitet fortsatt være en forutsetning. Vi mener det er forenlige størrelser.
LES OGSÅ: Symbolsak med fallhøyde
Kulturell og kreativ næring har skapt ny debatt etter at regjeringen lanserte sin satsing høsten 2016. Det er stilt spørsmål ved både begreper, målgruppe, behov og politiske motiver.
Debatten er legitim og viktig for å skape større forståelse og sikre god og riktig måloppnåelse. Men diskusjonen rundt hvorvidt kultur er næring er det på tide at vi legger bak oss. Satsingen på kulturell og kreativ næring er en anerkjennelse av kunst og kultur som næring. Det er et godt utgangspunkt.
Les også «Trondheim får prestisjekontor»
En næring i vekst: Kulturell og kreativ næring er i vekst i både Norge og Europa. Den globale handelen av kulturprodukter og -tjenester ble doblet i perioden 2004 – 2013, på tross av finanskrise og overgang til digitalisert forbruk av musikk og film. EU viser betydelig interesse for næringen fordi den har god vekst, er «grønn», innovasjonsorientert og sysselsetter mange unge arbeidstakere og gründere. I Norge utgjør næringen ca. 3 prosent av fastlandsøkonomien og 4,29 prosent av sysselsettingen.
Flere av kulturbransjene, som visuell kunst, arkitektur, museum/kulturarv, design, scenekunst, øker både i sysselsetting og verdiskaping. Etterspørselen etter kunst og kultur har aldri vært større, nasjonalt eller internasjonalt.
Ulike bransjer – ulik økonomi: Men mange kunstnere kjenner seg ikke igjen i bildet som skapes av kultur som god butikk. Utredningen «Kunstens autonomi og kunstens økonomi», viser en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013. For mange hardtarbeidende kunstnere har inntektskurven altså gått nedover, mens resten av landet har opplevd en kraftig lønnsvekst. Målet er at økt innsats på kulturbasert næringsvirksomhet skal bidra til å endre på dette. Enkeltbransjer, som musikk og litteratur, har lange tradisjoner og etablerte profesjonelle strukturer for både børs og katedral, og omsatte i Norge for til sammen nesten ti milliarder kroner i 2015.
Andre bransjer, som visuell kunst, har ikke tilsvarende sterke strukturer mellom kunstner og marked, og har også langt lavere omsetning og en svakere kunstnerøkonomi. Ofte har kunstneren selv ansvar for hele verdikjeden fra idé til publikum. Kombinert med svak økonomi, mangel på økonomisk og administrativ kompetanse, liten erfaring med markedsføring og mangel på et profesjonelt salgsapparat, er det en dårlig modell om det er vekst man ønsker.
Kommersielle ambisjoner oppfattes av enkelte som en motsetning til kunstnerisk frihet. Det har Kulturrådet forståelse for. Men vi opplever også en holdningsendring. Vi vet at mange kunstnere ønsker å drive næring, og ikke ser på kunstnerisk integritet og markedsrettet virksomhet som uforenelige størrelser. Det er denne gruppen vår satsing på kulturell og kreativ næring er til for.
Les også kommentaten «Ekstremistens strenge mor»
En satsing på kunstnernes premisser: Målene skal ikke nås gjennom en kommersialisering av kunsten, men gjennom å styrke apparatet mellom kunstner og publikum. Det betyr å bygge opp de ulike kunstfeltenes agenter; managere, produsenter, arrangører, gallerister m.m. Kunstnerne er de beste til å skape kunst, men er ikke nødvendigvis de beste til å promotere, markedsføre eller selge sine arbeider. Samtidig åpner digitaliseringen for nytenkning rundt roller og funksjoner i alle ledd. En satsing på kulturell og kreativ næring må derfor ikke bidra til å sementere etablerte strukturer, men snarere bidra til at det tenkes nytt til beste for både kunstnerøkonomi, næring og publikum.
LES OGSÅ: Ingen fest uten Frp
Kulturrådet skal også i fremtiden ha som hovedmål å styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig. Det innebærer også å arbeide for å skape et større publikum for den kunsten som produseres. Ultimafestivalen, Karl Ove Knausgård, Mari Boine, Joachim Trier – det er mange eksempler på at kunst med høy kvalitet og et relativt smalt uttrykk kan treffe et stort publikum. Men den gjør det ikke uten godt arbeid av kompetente aktører i leddene mellom kunstner og marked. Kulturrådet skal jobbe for de minste av disse – enkeltpersonforetakene og de små kulturbedriftene. Det er de mest sårbare i dette landskapet, men det er også her veksten og potensialet er størst.
Kulturrådet skal videreutvikle tiltak for kulturell og kreativ næring over hele landet, i tett dialog med kunnskapsmiljøer, kulturbedrifter, organisasjoner og kunstnere, for å stimulere der behovene og effekten er størst. Dialogen innebærer også å ønske kritiske røster velkommen. Men én diskusjon anser vi altså for tilbakelagt. Kunst og kultur er også næring!
