SV vil kutte CO2-utslipp, stoppe oljeleting og verne Bymarka. Hva vil Ap og Høyre?
Både Trond Giske (Ap), Linda Hofstad Helleland (Høyre) og jeg er vokst opp med snørike vintre. Vintre der vi nærmest kunne spenne på oss skiene på trappa og labbe av gårde. Sånt skjer sjeldnere og sjeldnere. Noen vil kanskje si at det er en norsk verdi som trues.
LES OGSÅ: Slik får vi klimakutt og nye arbeidsplasser
De siste årene har advarslene mot konsekvensene av våre utslipp og forbruk av natur bare blitt sterkere. Verdens dyreliv er mer enn halvert siden 1970, iifølgeWWF. Det er i løpet av Giske, Hofstad Helleland og min levetid. Klimagassutslippene har i samme periode økt enormt, både i Norge og resten av verden. Vi står i fare for å få en temperaturøkning på 4–5 grader. Det vil være langt mer enn menneskeheten noen gang har opplevd. Dersom vi ikke tar modige grep og gjør noe drastisk står vi foran en klode vi ikke vil kjenne igjen.
Høyre og Arbeiderpartiet er partiene som har hatt den største innflytelsen på Norge siden vi tre ble født. På godt og vondt. Begge partier har noe de kan være stolte av i sin miljøhistorie. Arbeiderpartiet fostret verdens første miljøvernminister Gro Harlem Brundtland, som i sin tid sstoopp mot kraftsosialistene i partiet og fikk gjennom vern av Hardangervidda. Høyres Børge Brende satte fart i arbeidet med å få på plass en rekke nasjonalparker da han satt som miljøvernminister tidlig på 2000-tallet.
Men dessverre har begge partiene ganske mye mer å skjemmes over i miljøpolitikken, som da de felte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik fordi han ikke ville bygge forurensende gasskraftverk i 2000. Trøsten er at det ikke er for sent å snu.
Derfor vil jeg utfordre det jeg håper blir mine framtidige kollegaer på Stortinget på noen viktige miljøsaker. Trond, Linda: Hva sier dere?
Fire år med utslippskutt: I 1989 fikk Norge sitt første mål om å kutte utslippene av CO₂ Innen år 2000 skulle utslippene stabiliseres på et 1990-nivå. Slik gikk det ikke. I 2000 var utslippene skyhøyt over. Slik har det gått med mange av klimamålene Stortinget har satt.
Sju spørsmål om biodrivstoff-krangelen
LES OGSÅ: En container med strandsøppel ga ny kunnskap
Tiden for å sette mål som først skal innfris om mange år er forbi. Vi kan ikke fortsette å skyve ansvaret over på fremtidens politikere, vi må ta det selv mens vi har makt og ansvar. Derfor har SV sagt at et hovedkrav for oss er å kutte norske klimagassutslipp med minimum tre millioner tonn i neste stortingsperiode.
Vi har laga en plan for hvordan dette kan gjøres. En plan som blant annet innebærer at vi satser på elektriske ferger og fiskebåter. Her er Trondheim i front. På Selsbakk har vi en bedrift som produserer batterier til skipstrafikken og som i sommer har skifta ut dieselmotorene på fergene mellom Helsingborg og Helsingør med batterier. Tidligere har de laga verdens første elektriske sjark – Elfrida. Jeg vil utfordre dere til å forplikte dere til utslippskutt i Norge de neste fire årene og komme med deres forslag til hvordan vi skal kutte utslippene kraftig.
Beskytt fiskerike og sårbare havområder mot oljeboring: Verden har funnet mer fossil energi enn vi kan hente opp dersom vi skal unngå de mest alvorlige klimaendringene. Forskere sier det meste som er igjen må bli liggende. Da er det vanskelig for meg å forstå hvorfor vi skal lete etter mer olje og gass.
Som et minimum må vi i alle fall må vi ta vare på de mest sårbare områdene langs kysten vår. Områder som har forsynt oss med mat i generasjoner. Ja, jeg snakker om torskens fødestue utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, de silderike områdene langs kysten av Møre, Skagerak, og de sårbare områdene rundt iskanten og Jan Mayen. Bli med å beskytte i alle fall disse områdene mot olje- og gassvirksomhet, og la oss ikke åpne noen nye områder.
Ta vare på Bymarka: Til slutt Trond og Linda, vil jeg utfordre dere på en lokal Trondheim-sak. Denne byen er ganske unik i verdenssammenheng. Vi har så mye natur rundt oss: Bymarka. I 2009 fikk SV og den rødgrønne regjeringen nesten full støtte i Stortinget for en egen lov, markaloven, som gir spesiell beskyttelse til Oslomarka som omkranser Oslo. Det var kun Frp som stemte imot.
- Diesel kommer til å være med oss i mange år fremover
Akkurat som Oslomarka har Bymarka i Trondheim enorm betydning for plante og dyreliv og ikke minst for friluftslivet i byen. Den store forskjellen på Oslomarka og Bymarka er størrelsen. Bymarka er et bitte litefrimerke sammenlignet med Oslomarka. Er du i grei form klarer du å ta deg på kryss og tvers i løpet av en søndagstur. Oslomarka må du bruke dager, for ikke snakke uker, på å krysse. Dermed er det egentlig større behov for å gi Bymarka beskyttelse slik at vi vet den ligger der som i dag om 100 år også.
Presset på Bymarka har dessverre vært stort, sist gjennom vedtaket om utbyggingen av Gråkallen Vinterpark, som er med å spise opp marka.
Er dere med på å gi Bymarka samme vern som Oslomarka: Dette var tre miljøutfordringer til dere. Jeg håper dere kan plukke opp noe av den stolte miljøarven fra tidligere tider i deres partier og bli med oss på å sikre våre barns fremtid. Hansken er kastet.