Tok fra kultur, ga til idrett

Lokale kultursatsinger, kulturbygg og tilbud til ungdom skulle ikke bli skadelidende da politikerne endret fordelingen av tippemidlene. Likevel har kultur blitt den store taperen.

Idrett og kultur: Linda Helleland og Harald Martin Brattbakk fra en fotballskole i Lofoten.Foto: Rune Dahl

Saken oppdateres.

Det kan se ut som om norske politikere nesten gjennomgående har mye lettere for å engasjere seg for idrett enn kultur, både når det gjelder satsing på elite og bredde. Som om det er bedre at barn og unge spiller håndball enn i korps eller band.

Kollega og sportskommentator Kjetil Kroksæter etterlyste nylig idretten i den norske valgkampen. Det er sikkert betimelig, men for mange i kulturlivet framstår nok utfordringen for mange idrettslag med «etterslep i anleggsmidler» som noe i nærheten av et luksusproblem.

De såkalte tippemidlene eller spillemidlene har gitt statlig penger til både idrett og kultur. 1 2011 gikk den rødgrønne regjeringen, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, inn for endring av fordelingsnøkkelen. Det ga en kraftig justering til fordel for idrett med kutt til kultur, etter ønsker og innspill fra idretten.

Kultur på Hell: Kulturminister Anniken Huitfeldt la frem Idrettsmeldingen som ga idretten en økt andel av overskuddet fra Norsk Tipping. Her sammen med idrettspresident Børre Rognlien på Hell.Foto: Alley, Ned, NTB scanpix

 

Idrettens andel av fordelingen av tippemidler ble vedtatt økt fra 46.5 til 64 prosent, mens andelen til kulturformål ble redusert fra 36.5 prosent til 18 prosent. Det har gitt utslag på flere hundre millioner i årene etter endringen.

Politikere fra de fleste parti lovet at justeringen av tippenøkkelen ikke skulle gå på bekostning av kulturstøtte, at færre tippemidler til kultur skulle kompenseres gjennom statsbudsjettet. Fremskrittspartiet var mer ulne, men i den grad partiet har tatt til orde for å støtte kultur, har det gjerne handlet om frivillighetskultur og breddekultur.

Nå kan det se ut som om skeptikerne fra kulturlivet, som protesterte mot justeringen av tippenøkkelen, har fått mye rett. Tippemidlene viser seg å ha vært en mer forutsigbar inntekt for den delen av kulturlivet de traff enn erstatningen. Støtten til lokale og regionale kulturbygg er redusert fra 135 til 47 millioner på de siste fire år.

Musikkutstyrsordningen, som gir tilskudd til teknisk utstyr, akustikk og lokaler for å sikre tilgang til gode øvingslokaler over hele landet, er fra 2015 til 2016 kuttet med 2,4 millioner. Kuttet på over åtte prosent kom samtidig som det ble søkt om 52 millioner mer enn året før.

Forrige uke sendte Nord-Trøndelag fylkeskommune en pressemelding hvor fylkesråd May Britt Lagesen karakteriserte ordningen med statlig tildeling til kulturbygg fra tippemidler som «useriøs», etter at fylket i år har fått bare 1,7 millioner til lokale og regionale kulturhus. Av fylkets 13 godkjente prosjekt med en total søknadssum på 40 millioner, må alle kulturbygg unntatt to, i Grong og Stjørdal, stå på venteliste. Den kan bli lang.

For Nord-Trøndelag har reduksjonen vært på tre millioner kroner på tre år. En rekke steder i landet er det lignende frustrasjon. Statlige midler utløser gjerne lokale midler. Når de første lar vente på seg, blir det en vent-vent-situasjon for kulturlivet. Lokale og regionale satsinger blir fort overskygget av store nasjonale satsinger på statsbudsjettet, hvor endringen av tippenøkkelen skulle kompenseres.

Anne Enger-utvalgets evaluering av Stoltenberg-regjeringens Kulturløft fra 2005–2013 viste at taperen i den offensive kultursatsingen i perioden har vært lokalt kulturliv. Høyre og Fremskrittspartiet har i regjering brukt evalueringen av Kulturløftet aktivt og snakket varmt om høyere prioritering av frivillighetskultur og lokal kultur. Resultatet har så langt vært fine ord og lite penger.

Det er ut som om tendensen bare forsterkes. Norsk musikkråd, som organiserer korps og kor, beskyldte ved leder Bjarne Dæhli nylig regjeringen for løftebrudd. Ifølge Norsk musikkråd er bare ti prosent av lokalene som brukes til musikkøving egnet til formålet.

Det kan virke som om utblåsningen fra Dæhli hadde en viss effekt. Seks dager etter at han ropte varsko i NRK, sendte Kulturdepartementet ut en pressemelding om at regjeringen har gitt fem millioner kroner ekstra til Musikkorpsenes år i 2018. Det er bra om betimelig kritikk følges opp med hyggelige enkeltvedtak, men om det ikke tas strukturelle grep, vil kulturfeltet fortsette å tape på endringen av tippenøkkelen. Stikk i strid med løftene fra partiene som gikk i spissen for endringen i 2011: Arbeiderpartiet og Høyre.

Les også kommentaren «Kulturkampen vi hører lite om»

Gikk du glipp av disse?