Adresseavisen mener

Aung San Suu Kiys moralske fallitt

Hvis Aung San Suun Kiy ikke kan bruke sin politiske makt til å fordømme eller stanse overgrepene mot rohingya-befolkningen, bør hun tre av.

Rohingiya-flyktninger fra Myanmar forteller om grufulle overgrep, utført av myanmarske militærstyrker. Landets statsleder, nobelprisvinner Aung Saan Suu Kiy, har vært taus.Foto: Reuters

Saken oppdateres.

I 2012 jublet verden da Aung San Suu Kiy endelig kunne motta Nobels fredspris etter femten år i fangenskap. Samme år erklærte hun begynnelsen på en ny æra i Myanmar etter en knusende valgseier. Nå har glansen falmet, og jubelen blitt til fordømmelse.

Grunnen er Suu Kiys øredøvende taushet om de grufulle overgrepene mot rohingya-befolkningen i Myanmar. Rohingyaene, som er muslimer, har lenge vært regnet som Myanmars mest undertrykte minoritet. De har ikke statsborgerskap i Myanmar og regnes som et statsløst folk. I 2012 ble 150 000 av dem drevet på flukt etter en bølge av sekterisk vold utført av ultranasjonalistiske buddhister.

LES SAKEN: Malala kritiserer Aung San Suun Kiy

Etter et terrorangrep utført av en rohingya-gerilja 25. august, har den myanmarske hæren gått til angrep. Mer enn 125 000 rohingya har flyktet over grensen til Bangladesh de siste ukene. Militærhelikoptre har skutt rohingya-landsbyer i fillebiter. Overlevende forteller grufulle historier om vilkårlige henrettelser, massevoldtekter og tortur. «Det er ingen mennesker igjen. Alt er borte», forteller bonden Rashed Ahmed til New York Times. I følge FN står Myanmar på terskelen til et folkemord.

Aung San Suu Kiy tok først bladet fra munnen forrige uke. Da beskyldte hun vestlige medier for overdrivelser og spredning av falske nyheter om situasjonen i Myanmar. Senere unnskyldte hun seg med at Myanmar bare har hatt noen uker på seg til å «løse problemene». Det er ynkelig i lys av de grusomhetene som pågår i landet.

LES SAKEN: Myanmar har lagt landminer på grensen til Bangladesh

Som PRIO-forsker Stein Tønnesson påpekte på Dagsnytt 18 torsdag, har Suu Kiy få muligheter til å stanse militærets brutale angrep på rohingya-muslimene. Selv om hun formelt er Myanmars statsleder, har hun ingen innflytelse i sikkerhetspolitiske og militære spørsmål. Å forvente at Suu Kiy skal stanse overgrepene, er urimelig. Det ansvaret hviler på Myanmars militære ledelse.

I mars sa Suu Kiy at hun vil gå av, hvis hennes innsats ikke er nok til å løse konflikten med rohingyaene. Hvis hun ikke kan fordømme eller stanse overgrepene, bør hun tre av. Om politisk makt ikke kan brukes til å forhindre folkemord, er den verre enn verdiløs. Å beholde den, er en moralsk og politisk fallitterklæring.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?