Adresseavisen mener:

Sperregrensen bidrar til politisk mangfold

Over grensen: KrF's Knut Arild Hareide (t. v.) og Geirmund Lykke kom over sperregrensen og bidro til at Erna Solberg blir sittende som statsminister. Lykke kom likevel ikke inn på utjevningsmandat. Det gjorde derimot Venstres Jon Gunnes.Foto: Marthe Hårstad

Saken oppdateres.

Sperregrensen gir overraskende utslag, men Norge har et godt valgsystem. Det sørger for politisk mangfold.

Sperregrensen ble valgnattas mest sentrale uttrykk. Hvis Kristelig Folkeparti eller Venstre hadde havnet under sperregrensen, ville Jonas Gahr Støre blitt statsminister. Marginene var så små at hvis KrF hadde fått 6000 færre stemmer, hadde de havnet like under fire prosent. Da hadde de rødgrønne partiene fått flertall.

LES OGSÅ: Slik forklarer Trond Giske fiaskovalget

Valgordningen er slik at partiene som kommer over fire prosent, kan få utjevningsmandater. De blir regnet ut på en måte som kan gi overraskende utslag.

I Nord-Trøndelag fikk for eksempel Venstre et utjevningsmandat. Både KrF og SV ble større, uten at de fikk mandater. Senterpartiet fikk over ti ganger så mange stemmer i fylket, men fikk i likhet med Venstre ett mandat. Årsaken er at stemmegivningen over hele landet blir tatt i betraktning når utjevningsmandatene regnes ut.

Noen har tatt til orde for at sperregrensen bør heves, til for eksempel seks prosent. Det vil vi på det sterkeste advare mot. Dagens ordning fungerer slik at hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nærmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat. Forrutsetningen er at ingen av partiene får et direkte mandat, slik Bjørnar Moxnes (R) fikk i Oslo.

LES OGSÅ: Dette er Rita Otterviks dom over valgkampen

Hvis sperregrensen heves til seks prosent, kan cirka 720 000 stemmer bli avgitt uten at det resulterer i et eneste mandat, hvis stemene blir spredt jevnt utover landet. Det vil være et demokratisk problem. Høyre fikk drøyt 720 000 stemmer under årets valg og fikk 45 mandater.

I flere land har vi den siste tiden sett tendenser til at mange velgere mister tilliten til de etablerte partiene. «Opprørskandidaten» Donald Trumps valgseier var et utslag av dette. Noe av det samme kan sies om britens nei til EU. Det britiske og amerikanske topartisystemet begrenser politisk mangfold.

Den norske valgordningen innebærer en god balansegang. Sperregrensen ligger på samme nivå som i sammenlignbare land og fører til at vi ikke får et virvar av små partier på Stortinget. Samtidig sørger den for at mange synspunkter blir representert.

LES OGSÅ: KrF og Sp kan samarbeide mot regjeringen

Gikk du glipp av disse?