Lite har skapt større splid blant norske mannfolk enn Moods of Norway.

Klesmerket Moods of Norway, med opphav i vestlandskommunen Stryn, er konkurs etter snart 14 år. De revolusjonerte norsk herremote og fikk bondegutter til å elske findress med traktor-logo.

Men en del av den mannlige befolkningen tok sterkt avstand fra kontorbukser i fuksiarød tartan, og gjør det åpenbart fortsatt. Det er i hvert fall slik det framstår etter at Moods-eventyret tok slutt. Twitter-meldingene vitner om mennesker der ute som elsker å hate dobbeltspente dresser med Hawaii-roser. Selv om kolleksjonene de siste årene var mer nedtonet i tråd med den skandinaviske, minimalistiske moten, har merket fått et stempel som klovneklær for bønder med elendig stil. Det kunne liksom ikke vare.

Gikk for gull: Arve Tellefsen i gullfarget Moods-dress i forbindelse med medaljeseremonien under Ski-VM i 2011. Wenche Foss i klovnedrakt. Foto: NTB Scanpix

Her er noen av Twitter-meldingene i Moods' disfavør:

«Moods of Norway er konk, jo. Hva skal folk gå i når de skal denge folk i taxikøen etter julebord nå a'?» (Morten Ramm).

«Jeg skjønner at mange fortviler over Moods-konkursen, men jeg lover at vi menn fra periferien skal klare å kle oss smakløst selv etter dette» (Svein Vathne)

LES KOMMENTAREN: I boblebad med sjefen

«Når kommer kravet fra Senterpartiet om at staten må berge Moods of Norway?» (Kjetil B. Alstadheim)

Nei, Moods har åpenbart ikke vært greia for trendnisser, soss og hipstere. De vil heller går i busserull og Ecco-sko enn å vise seg i Moods-bekledning.

For andre merker innenfor herrekonfeksjon er motsetningene så sterke. De har brukere i vidt forskjellige grupperinger. Her er noen eksempler:

* Fred Perry (Har sitt opphav i den britiske tennisspilleren Fred Perry). Brukes av både nøkterne hipstere innenfor kulturfeltet som vil identifiseres med subkulturell, britisk mods-stil, samt velbeslåtte finansfolk som skal tilbringe høstferien på Miami Beach.

Fred Perry og Lacoste: Trendy merker blant hipstere. Blant annet hos det tidligere bergensbandet John Olav Nilsen og gjengen. Foto: NTB Scanpix

(Til orientering har Fred Perrys velkjente piquetskjorter i varianten med sort og gult blitt en uttalt uniform for den amerikanske, høyreekstreme gruppa The Proud Boys som forfekter den hvite mann og Vestens overlegenhet. Det melder den New York-baserte nettavisen The Outline.)

* Lacoste og Polo Ralph Lauren. Samme kryssende klassereise som ovennevnte. Gjerne med i kofferten til mellomledere fra bankvesenet på seminarhelg i Stockholm. Brukes også av tv-komikere som ønsker en preppy hipster-stil à la Williamsburg, New York. Polo Ralph Lauren-linjen («Big Pony») med den overdimensjonerte logoen på piquetskjorten, er dessuten et kjært plagg blant oppdrettsfisk-moguler fra Møre på sommerferie i Marbella.

«Narco Polo»: Polo Ralph Laurens kolleksjon «Big Pony» er populær, også i Mexico. Der har skjortene fått kallenavnet Narco Polo. Foto: NTB Scanpix

* Jean Paul. Tja, hva skal man si. Gjerne sett på dataingeniører fra NTH som hadde sin blomstring på Studentersamfundet i 1992. Etter avblomstringen er JP-genseren fortsatt en lun favoritt på det årlige lutefisklaget.

* Dressmann. Helt klart et glimrende alternativ for en brukergruppe som ikke kunne brydd seg mindre om fashion. Har arvet det totale fraværet av moteinteresse fra sin far som sverger til bilbukse.

* Eton. Klassiske, svenske herreskjorter i bomull som blant annet er blitt pop blant polerte politikere helt til høyre (Sivert Bjørnstad, Frp). Varianten med blomster eller psykedelisk print er dog blitt en hit blant urbane «latte papas» (kafé-gjengere i pappaperm).

Selv om Moods er historie, lever plaggene likevel videre i skuffer og skap i tusenvis av norske hjem. I mørket, totalt ute av tidsånden. Men fortvil ikke, trender går i sirkler. Allerede denne uken melder storavisen The Guardian at en av Guccis nye kolleksjoner er inspirert av Elton Johns tøylesløse glamrock-stil. Så da er det bare å børste støvet av dressen i sølvfarget brokade, og du er konge på julebordet.