Hvilken type mor er du?
- Tar det lettvint, jeg. Det trenger ikke å være perfekt, da legger jeg press på andre mødre som skal arrangere bursdag, sa jeg til en venninne i forkant av min egen datters feiring.
- Skjønner. Du er en «laid back-kjøpekake-mamma». Denne gruppen skiller seg markant fra mødre som tar dette seriøst. De som planlegger med kirurgisk presisjon, tar en avspaseringsdag for å bake en kake som ser ut som Capitol Hill og lager en rikt sammensatt meny for laktoseintolerante småtasser, svarte hun.
- Herregud, det er jo latterlig, svarte jeg.
- Det kan du si. Men de fleste mødre har et snev av Capitol Hill-syken. Å tilfredsstille sitt eget barn er biologisk forankret.
Bursdagen kom og gulrotkaken kom på bordet.
- Jeg tåler ikke sånn kake, proklamerte en liten gjest.
Panikk. Jeg hadde glemt at noen kanskje har glutenallergi. Jeg ga ham to never med snop fra godteriposene som skulle tjene som «fisk» under kveldens fiskekonkurranse. Siden, underveis i laksefisket viste det seg at det var fire godteriposer for lite. Krise. Der og da framsto det som problematisk å lansere «catch and release»-konseptet for de små gjestene med fiskelykke. Dermed måtte vertskapet på havets bunn nede i kjellertrappa rappe fra de gjenværende posene slik at vi fikk ynglet nye småfisk.
Bursdag slutt. Pappa til matallergikeren opplyste at poden slett ikke er allergisk. Han liker bare ikke gulrot.
- På neste bursdag vil jeg ha en sjokoladekake som ser ut som Hello Kitty på trampoline, sier min datter ved leggetid.
- Selvsagt, lille skatt.