Nylig kunne Aftenposten fortelle at matvarekjedene selger den billigste kyllingfileten i butikken med tap. Alle som kjenner en kremmer, vet at de ikke gjør noe de ikke tjener penger på. I alle fall ikke i det lange løp. Prisen for den billige kyllingen må betales, og det løses ved å skru opp prisen på den dyreste kyllingen. En slik subsidiering hadde det ikke vært noe å si på dersom det var dagligvarekjeden selv som betalte kalaset. Realiteten er at billigmaten blir subsidiert av forbrukeren som betaler for den dyreste maten. Mange kjøper dyrere produkter for å velge mat som er produsert på en bærekraftig måte. Ikke minst gjelder dette produksjon av kylling, som er blitt stadig mer industrialisert og hvor man kan stille spørsmål ved dyrevelferden. Denne subsidieringen av billigmaten er en hån mot alle kunder som velger å betale ekstra for kvalitet og god dyrevelferd.

I matvarebransjen kalles dette kryssubsidiering. Det foregår på en rekke produkter. Lokkepriser er vanlig på varer som kjøttdeig, ost, frossenpizza, laksefilet, yoghurt og grillpølser. Hvor disse tapene blir hentet inn varierer, men ofte legges det på varer hvor forbrukerne ikke er så prisbevisste eller hvor man har en forventning om høyere pris. Dette har flere problematiske sider. Bildet som gis av kostnadene ved norsk mat, er feilaktig og misforstått. Å produsere så billig mat som det gis inntrykk av, ikke alltid er mulig, men det vet ikke forbrukeren. Da blir det også svært vanskelig å bygge opp en sunn konkurranse og et marked for produkter som er økologisk, kortreist og med en bedre dyrevelferd. Prisdifferansen mellom det billigste og det dyreste blir kunstig og urimelig stor.

Vi har i flere år sett en smakløs priskrig på julemat. Da selger butikkene juleribbe som er så billig at den koster mindre enn hundemat. Hvordan dette skal fremme god matskikk og respekt for mat, er vanskelig å se. I Frankrike ble kryssubsidiering forbudt for noen år siden. Vi mener at et forbud bør unngås, men også matvarebransjen bør tenke mer på hva som tjener dyrevelferd og miljø. Om ikke annet bør prisen på maten gjenspeile hva det faktisk koster å produsere den.