Årets mest hypede oppfølgerfilm har verdenspremiere torsdag. Da «Blade Runner» kom til Trondheim i 1983, kalte Adresseavisens anmelder den for søppel og brekkmiddel.

Torsdag er det verdenspremiere på «Blade Runner 2049». 35 år etter originalen får en av de mest banebrytende filmene fra 80-tallet en oppfølger. Det er sjelden en film så sterkt preger filmverden, musikk, mote og framtidsvisjoner som Ridley Scotts klassiker. Den havner ofte høyt på lister over tidenes beste filmer, alltid på oversikter over de beste sci-fi-filmene.

Den nye filmen er heldigvis ikke laget av 79-årige Scott, som tidligere i år lyktes sånn passe med å spinne mer på sitt første sci-fi-mesterverk, «Alien» (1979). Årets «Alien: Covenant» levde ikke helt opp til forventningene. Derfor blir det spennende å se om den begavede kanadiske filmskaperen Denis Villeneuve («Arrival») i større grad klarer å matche originalens visjonære kraft.

Harrison Ford er tilbake i rollen som Deckard i oppfølgeren «Blade Runner 2049» som har verdenpremiere torsdag.

Harrison Ford er tilbake som Rick Deckard, men Ryan Gosling spiller hovedrollen i «Blade Runner 2049». Originalen utspilte seg i Los Angeles i 2019, med Ford som «blade runner» med som jobb å drepe replikanter, eller roboter til forveksling lik mennesker.

I dag er de fleste filmelskere enige om at «Blade Runner» er en udiskutabel klassiker. Musikken til Vangelis, scenografien og de ikoniske figurene til Harrison Ford, Rutger Hauer, Daryl Hannah og Sean Young gjør at få sci-fi-filmer har stått seg bedre.

Les også tv-serie-kommentaren «Fare for russere og nordlendinger»

«Blade Runner» fikk blandet mottagelse ved premieren i Norge på nyåret -83. I Aftenposten meldte Knut Bjørnskau om «Dyster fremtid» og karakteriserte filmen som «kald og fjern, og som sådan deprimerende». VGs Espen Eriksen trillet fire på terningen for «en film utenom det vanlige», med ros til scenografi og stemning.

Den mest negative anmeldelsen av filmen i Norge, ja, den mest negative anmeldelsen av «Blade Runner» jeg har sett noe sted, sto i Adresseavisen. Under tittelen «Søppel på kino» presenterte herværende avis en av de mest spesielle filmanmeldelsene av en filmklassiker. Anmelder Kaare Paulsen, med signaturen kp var ikke bare svært negativ. Anmeldelsen gikk til krig mot filmen.

For det første var anmeldelsen plassert blant dødsfallene og nærmest utformet som en nekrolog. Teksten er så kort at den kan gjengis i sin helhet: «En orgie i brutalitet, søppel og forfall er den amerikanske filmen «Blade Runner» som hadde premiere i Sentrum i går. Den burde aldri ha fått slippe inn på en norsk kino. Men nå er den her, og det eneste vi kan gjøre er å advare publikum mot å se den.

Skulle vi forsøke å si noe positivt om filmen, måtte det være at den er et utmerket brekkmiddel. Men slike preparater får man kjøpt langt rimeligere på apoteket. Det blir i dyreste laget å gå på kino for å spy. Vi synes kinostyret burde benytte denne enestående anledning, vi håper i alle fall den er enestående, til å se et stykke filmkunst med blikket rettet mot fremtiden. Det har formodentlig også kinostyret, men vi får håpe at det ser mot en annen fremtid enn denne filmens skapere med regissøren Ridley Scott i spissen, har skuet inn i.

Filmen har slitt lenge for å bli anerkjent som en fullverdig kulturytring. Ennå finnes fordommer mot film som kunst. «Blade Runner» er usedvanlig velegnet til å holde liv i gamle vrangforestillinger og skape nye. Jo før denne filmen blir fjernet fra Sentrum, desto bedre», skrev Paulsen.

Faksimile fra Adresseavisens anmeldelse av «Blade Runner» 15.februar 1983.

Kaare Paulsen var en herlig, nådeløs skribent, men det kan innvendes at film hadde han ikke mye greie på. Anmeldelsen ble tatt til følge. Etter bare fire dager, ble filmen flyttet fra Sentrum til Rosendal. Etter en uke, var det helt slutt for «Blade Runner» på kino i Trondheim i -83. Til sammenligning var familiefilmen «Annie» da i sin tiende uke på kino.

Adresseavisen tok altså livet av «Blade Runner» på kino i Trondheim. Jeg kan love at vi vil ta oppfølgeren mer alvorlig. Selv om den neppe er like lettlivet som filmen som etterfulgte «Blade Runner» på Sentrum, til hyllest fra anmelder Paulsen: Actionfilmen «Den elleville flukten» med Jean Paul Belmondo. «En film med fransk humor og tyske biler. Vi tør ikke tenke på hvordan den omvendte kombinasjonen ville ha virket», skrev han. Snart 35 år senere er det få som husker den, mens «Blade Runner» ruver i filmhistorien.

Les også anmeldelsen av «Blade Runner 2049»