Overraskende og ganske fint med Ishiguro

Nobelprisen i litteratur til Kazuo Ishiguro vil glede mange og ergre noen få.

Bred prisvinner: Kazuo Ishiguro tildeles Nobelprisen i litteratur for 2017, kunngjorde Svenska Akademien torsdag. Her er den japansk-britiske forfatteren i USA i 2005.Foto: Mike Segar, Reuters

Saken oppdateres.

Han var ikke blant forhåndsfavorittene til litteratureksperter eller bookmakere. Ingen kan likevel beskylde Svenska Akademien for å ha valgt en sær og vanskelig forfatter som få har hørt om eller lest i årets valgt til Nobelprisen i litteratur.

Tvert imot er bøkene til Kazuo Ishiguro så utbredt, lest og anerkjent at han sannsynligvis har gått over radaren i diskusjonene om aktuelle nobelpriskandidater. Det meste av forfatterskapet, hele åtte av hans bøker, er oversatt til norsk.

Flere av bøkene til 62-åringen er med hell filmatisert, slik at svært mange både har sett og lest Ishiguro. Det gjelder særlig hans mest kjente roman, «Resten av dagen» (1989). Den ble filmatisert i 1993 til åtte Oscar-nominasjoner, med hovedrolleinnehaverne Anthony Hopkins og Emma Thompson i spissen, for en erkebritisk historie om forspilte muligheter mellom en butler og en husholderske.

Anthony Hopkins og Emma Thompson i filmversjon av «Resten av dagen».Foto: Fra filmen

 

Svenska Akademiens sekretær Sara Danius karakteriserer Ishiguro som en litterær krysning av Jane Austen og Franz Kafka. Austen-parallellen er kanskje mest tydelig i «Resten av dagen», men hans forfatterskap har sjangerbredde og variasjon som gjør at han i tillegg til Kafka også nærmer seg science fiction og fantasy i noen bøker. Det er det ikke mange nobelprisvinnere som kan skilte med.

Kazuo Ishiguro er født i Japan, men vokste opp og studerte i England og er britisk statsborger. Det er flere gode grunner til at han regnes som en engelsk forfatter. Han er svært god til å skildre britiske landskap og miljø, som i en av hans beste bøker, «Never Let Me Go» (2005), som utspiller seg på en merkelig britisk kostskole. Boka ble til god film med Keira Knightley i 2010.

Keira Knightley, Carey Mulligan og Andrew Garfield i filmversjonen av en av de beste bøkene til årets nobelprisvinner, «Never Let Me Go».

 

Debutromanen «Skumring over landskapet» fra Nagasaki ble oversatt til norsk alt i 1985. Hans siste roman, «En kjempe begravd» kom på norsk i fjor. Adresseavisen møtte og intervjuet Ishiguro i 1987. Til journalist Sverre M. Nyrønning ga den da unge forfatteren uttrykk for frustrasjon over at mye verdenslitteratur ikke var oversatt til engelsk, med den ferske nobelprisvinneren Claude Simon som eksempel.

Adresseavisens litteraturansvarlige omtalte for 30 år siden Ishiguro som «en av de aller mest betydningsfulle yngre diktere i England». Et par av bøkene hans utspiller seg i Japan, men alt i 1987 var Ishiguro klar på at han «føler seg som tvers gjennom britisk».

Noen litterære feinschmeckere vil nok rynke på nesen av at Nobelprisen går til en såpass feiret og bred forfatter som Ishiguro. Etter å ha utvidet rommet for prisen med de siste utdelingene til sakprosaforfatteren Svetlana Aleksijevitsj og låtskriveren Bob Dylan, kommer prisen på et vis tilbake til skjønnlitteraturen igjen med Ishiguro.

Egentlig var det rockemusiker Ishiguro ville bli også. Til Adresseavisen fortalte han at han skrev sanger fram til han var 25. Da syntes han at han var for gammel til rock og studerte kreativ skriving i Norwich i stedet. Salman Rushdie jublet for prisen til britisk presse torsdag og påpekte at Ishiguro både kan synge og spille gitar. «Roll over Bob Dylan!», la han til med et stikk til fjorårets prisdebatt.

Les også kommentaren «Hvorfor leser vi ikke Magnhild Haalke?»

Gikk du glipp av disse?