Trond Giske: Fantomet eller Machiavelli?

Myteomspunnet, genierklært, elsket og fryktet. Hvorfor stormer det alltid rundt Trond Giske?

Foto: Pedersen, Terje, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Etter valget har mye handlet om Arbeiderpartiet. Enda mer har handlet om nestlederen og den evige kronprins, Trond Giske. Valgnederlaget og den forfeilede valgkampstrategien gjør at mange grubler på hva som skjer i og med partiet nå. VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten har rapportert om fryktkultur i Ap, rådgivere som slutter i protest, ansvarsfraskrivelse for valgnederlaget, dysfunksjonelt valgkampapparat, personmotsetninger, strid om posisjoner, kvinneopprør og en gryende lederstrid. I sentrum av alle skriveriene står nettopp Trond Giske. Tilfeldig?

Allerede under valgkampen ble det tisket og hvisket om hva som ville skje dersom Jonas Gahr Støre tapte valget. En utbredt antakelse var at det ville være Trond Giskes store mulighet til å klatre til topps i partiet. For øyeblikket er det vanskelig å få øye på noen andre arvtakere. Partiets andre nestleder, Hadia Tajik, regnes ikke som sterk nok ennå. Andre dyktige Ap-politikere kan være navn for framtida. De trenger å bygges opp. Dersom Støre plutselig skulle kaste kortene, eller det skulle dukke opp en internasjonal toppjobb han ikke kan si nei til, er det vanskelig å se at flasketuten peker på andre enn trønderen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Game of Throndelag - Dette er kampen om trønder-makta

Ingen virker å være i tvil om Giskes maktambisjoner, selv om han klokelig nok benekter at han vil bli partileder. Allerede fra skoledagene går det historier om at den unge AUF-eren ville bli statsminister. Sannsynligvis er Giske den som vet best av alle at nå gjelder det å sitte stille i båten. Hvert minste lille pip fra Giske blir tolket som en potensiell krigserklæring. Eller som fylkesordfører og våpendrager Tore O. Sandvik formulerte det, til manges forlystelse: «Trond Giske kan ikke slippe en fjert uten å bli beskyldt for maktposisjonering». Urettferdig eller ei, han har noe ved seg som gjør at folk alltid mistenker ham for å ha noe på gang.

Så lenge jeg har fulgt politikken med et noenlunde våkent øye, har Giske vært myteomspunnet. Hadde bare en brøkdel av alle ryktene og historiene som florerer om ham vært sanne, har han i det minste levd et innholdsrikt liv. Selv NRKs diplomatiske kommentatorer omtaler Giske som omstridt og kontroversiell. Det begrunnes gjerne med hans evne til å posisjonere seg og bygge nettverk. Motstanderne hans hevder at han ikke skyr noen midler for å oppnå det han ønsker. Der kommer Machiavelli, kom det lakonisk fra sidelinja da Giske passerte på vei inn i stortingsrestauranten denne uka.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Sylvi Listhaugs metode

Han er kjent for sin enorme arbeidskapasitet og en imponerende evne til å sette seg inn i saker på et øyeblikk. Sannsynligvis er han Norges mest debattsterke og fryktede politiker. Utstyrt med frekkhetens nådegave, og han sparer heller ikke på den. Ingen, selv ikke hans argeste konkurrenter, kan ta fra ham at han er kunnskapsrik, sjarmerende og tidvis ganske imponerende. Legg til kombinasjonen av ekstrem lakenskrekk med evnen til å stå tidlig og morgenfrisk opp. Han blir ofte omtalt som tegneseriefiguren Tintin, men Fantomet passer nok bedre: Kommer stillere enn jungelkatten, har tusen øyne og tusen ører, og ti tigres styrke. Når jungelen sover, våker Fantomet.

LES OGSÅ: Erna inviterte til spleiselag, men gjestene hørte bare fest

LES KOMMENTAREN OM STATSBUDSJETTET: Grått er hot

I gangene på Stortinget snakkes det om hans posisjon i partiet i dag. Det reageres høyrøstet på at Giskes kritikere er blitt straffet, mens lojale Giske-venner er «belønnet» med fine verv. Et nærliggende eksempel på det er Giskes nære allierte gjennom mange år, Eva Kristin Hanssen. Hun ble foreslått som stortingspresident. Flere medier har også spekulert i et kjølig forhold mellom Giske og Hadia Tajik. Flere partiveteranser tok kraftig til motmæle da Giske vippet Marianne Marthinsen ut av finanskomiteen. To rådgivere sluttet i protest, men spinnet fra partiet er at dette uansett bare var karriereister.

Mange politikere har flere venner utenfor eget parti enn i sitt eget. I andre partier har man motstandere, i eget parti har man fiender, blir det gjerne sagt. Selv om Giske er kjent for sitt enorme nettverk, har han åpenbart også fiender i partiet. De mange anonyme lekkasjene kommer ikke fra det store intet. Sannsynligvis er de motivert av en stor motvilje mot Giske og et innbitt ønske om å stanse hans videre karriere i partiet. Giske har definitivt ikke mange venner i andre partier, og det virker ikke som han bestreber seg på å få det heller. Det er kanskje også noe av årsaken til hans suksess. Han er kompromissløs, hard og gjør alt han kan for å vinne.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Hans ubestridte strategiske evner var på langt nær nok til å vinne dette valget. Det er bedre å bli fryktet enn elsket, er et sitat vi gjerne forbinder med Machiavelli. Skal Giske vinne partiet, må en mer tillitvekkende Giske trå fram.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

(Foto: Karl Gundersen)

Foto: Karl Gundersen

Gikk du glipp av disse?