Det ulmer på grasrota i norsk idrett! Norske idrettsledere sin vegring mot åpenhet og innsyn, samt fremskreden evne til ikke å huske hva som har skjedd av ukultur i organisasjonen, skaper uro og mistillit.

Norsk idrett er landets største frivillighetsorganisasjon. Gjennom denne innsatsen legges det ned et uvurderlig arbeid for trivsel, helse og utvikling i bygd og by. Tusener av ildsjeler og frivillige medarbeidere kjenner seg derfor ikke igjen i beskrivelsene som er kommet fram om idrettssosietetens kultur med høye restaurantregninger.

LES OGSÅ: Idretten må etterleve sine egne verdier

Lederen for Sør-Trøndelag Idrettskrets, Terje Roel, uttrykker i Adresseavisen den 10. november tillit til idrettspresident Tom Tvedt og hans styre. Han begrunner dette med at styret har tatt tak i saken og utviklet nye rutiner og ordninger som skal sikre en bedre praksis i framtida. Dette ser egentlig bra ut. Imidlertid blir det en del spørsmål: Hvorfor måtte ytre krefter som pressen og kulturminister Linda Hofstad Helleland i spissen, tvinge fram dette?

LES OGSÅ: Trøndersk idrettstopp: Derfor bør ikke Tvedt sparkes

Hvorfor var det ikke en ledelseskultur i Idrettsforbundet som sørget for bedre økonomistyring og ordnede retningslinjer for bruk av alkohol m.m.?

LES OGSÅ: Nå beklager Tom Tvedt

Hvorfor var det taushet og hemmelighold av dette? Jeg har også lest intervjuet med Jorodd Asphjell i Adresseavisen. Asphjell har vært medlem av Idrettsstyret i 10 år. Derav to år som visepresident, så vidt jeg vet. Heller ikke han synes å være uvitende om det som har foregått i Idrettsforbundet. Merkelig, synes jeg. Jeg har vært medlem av denne bevegelsen siden guttedagene og er det fortsatt i en alder av 65 år. Osen/Steinsdalen idrettslag har vært laget mitt. Jeg har hatt ulike verv i laget sammenhengende siden jeg var 14 år. I 2015 mottok jeg en hederspris på Idrettens hederskveld i Sør-Trøndelag. Jeg er opprørt over den kulturforskjell som er mellom de ledende og oss grasrotfolket! Dette handler om tillit. Tillit er en nødvendig energi som må være til stede i vår organisasjon. Det beste som kan gjøres nå er at idrettspresidenten og hans styre går av nå! Denne håndsrekningen fortjener idretten i landet vårt!

Kjell Petter Hestmo