100 år etter Martin Tranmæls Trondheimsresolusjon av 1911 vil Trondheimskonferansen vedta Trondheimsresolusjonen av 2011.
Endret: 09.01.2012 kl. 08:30
«Det viktigste veivalg fagbevegelsen står overfor er forholdet til EU.»
Den opprinnelige forandret norsk historie. Fagopposisjonen av 1911 vant gjennom både i LO og i DNA med dette programmet. Arbeiderbevegelsen står overfor like avgjørende veivalg nå som i 1911. Ingen er bedre i stand til å legge kursen enn de over 500 som møter den nye tid hver dag i jobb og tillitsverv. De samles i Folkets Hus i Trondheim fra 27.1 til 29.1, Norges største fagforeningskonferanse.
Onsdag 18.1 streiker vi for faste ansettelser, mot EUs vikarbyrådirektiv. Kl. 14 samles vi på Torvet i Trondheim. Midlertidige ansettelser, prosjektansatte, ringehjelper og innleie er arbeidslivets største problem. Usikre arbeidsforhold tærer psykisk, gjør det nærmest umulig å få lån til å stifte bo, gjør det risikabelt å kreve sin rett og undergraver alle muligheter for fagorganisering. Verst er bemanningsbyråene. Utleide kan byttes ut fra en dag til neste. Sjøl om de organiserer seg får de ikke forhandlingsrett i den bedriften de jobber i. 70 prosent av ansatte i bemanningsbyrå slutter innen to år. Bare en tredjedel er fast ansatt. Det omfang midlertidige ansettelser og utleie har fått er klart i strid med loven. Arbeidsmiljøloven sier at midlertidig ansatte og utleide ikke kan brukes i bedriftens ordinære virksomhet, bare ved vikariat og ved ekstraordinært arbeidspress.
Det er i denne situasjonen EU og regjeringen vil innføre vikarbyrådirektivet i norsk lov. Innleie likestilles med faste ansettelser. Restriksjoner mot innleie i lov og tariffavtaler skal bort. EU-domstolen har det avgjørende ord. Vi kan nok beholde begrensinger på midlertidige ansettelser, men hva er det verdt når bedriftene i stedet kan bruke innleie? Allerede i dag oppretter bedrifter vikarbyrå og leier ut til seg sjøl.
Det viktigste veivalg fagbevegelsen står overfor er forholdet til EU. I Europa kaster EU regjeringer, setter inn teknokrater, fjerner velferdsordninger, kutter lønninger og knuser fagbevegelsen. EUs frie arbeidsmarked med land med lønnsnivå på en tiendedel av vårt er vanskelig å leve med. Bedre blir det ikke når krisa i Europa nå fører til folkevandring for levebrødets skyld. Umulig å leve med blir det når EU og EU-domstolen bestemmer spillereglene. Laval-dommen i Sverige dømte fagbevegelsens bruk av maktmidler for å få opprettet tariffavtale i utenlandske firma med oppdrag i Sverige som ulovlig. Luxemburg-dommen slo fast at en gjennom norsk lov bare kan kreve minstestandarder, ikke tarifflønn, ikke pensjonsavtaler. En dom som nå brukes for å mildne de krav Trondheim Kommune og andre kan stille til de som har oppdrag og anbud i offentlig regi. EØS-avtalen hindret Trondheim kommune å si opp avtalen om arbeidstøy med bedrift som nektet å inngå tariffavtale. Nå kommer angrepet på faste ansettelser gjennom EUs vikarbyrådirektiv.
Vi sier følgende til regjeringen: Enten bruker dere reservasjonsretten til å stanse direktiv som undergraver faglige rettigheter og de grunnleggende verdiene i vår velferdsstat, eller så starter vi kampanjen Ut av EØS. Vi kommer ikke til å stå som viljeløst kveg og la ansiktsløse byråkrater og dommere lamme norsk fagbevegelse.
Vi vil utvide vernet mot sosial dumping. Vi vil at fagforeningen og ikke bare den enkelte kan gå til søksmål for fast ansettelse. Vi godtar ikke at konkurransen om offentlige oppdrag kan vinnes gjennom dårlige pensjonsavtaler og minstelønn. Vi vil ha streikerett når arbeidsgivere skifter arbidsgiverorganisasjon og med et pennestrøk opphever tariffavtaler kjempet fram gjennom årtier. Trondheimsresolusjonen vil rett og slett kreve det som er nødvendig for å opprettholde fagbevegelsens styrke, uansett om dette er i strid med EUs friheter.
Som i 1911 handler det om å forsvare selve grunnlaget for fagbevegelsen, å forsvare og håndheve landsomfattende kollektive avtaler. Bare da kan vi tøyle konkurranse på lønn, arbeidsforhold og arbeidstid. Nå kommer Trondheimsresolusjonen av 2011. De høye herrer advares. Andre bør ønske oss lykke til. Taper vi, så taper også velferdsstaten.
arne.byrkjeflot@trondheim.kommune.no
Diskuter denne saken
Innsendt av L.K Larsen, 10.01.2012 07:53:21
Jeg synes at du er kjempemessig god patriot for fagbevegelsen og tankene dine er modne foer andre faar summet seg til aa forstaa en toeddel av det du allerede vet. Det er fint aa ha slike politiske patrioter som deg, for du har forstand og klokskap. Regjeringen og politikerne boer begynne aa lytte til folket, til majoriteten og ta inn hele landskapet naar det gjelder borgernes rettigheter. Begynner de aa splitte opp arbeidsmarkedet med mer innleid hjelp, vikarer og hva det maatte vaere, faar vi problemet vi allerede ser i "HelseNorge", folk klarer ikke aa broefoe seg paa deltidsjobber,de maa ha flere deltidsjobber, de strever psykisk, klarer ikke dyre boligpriser, hoeye huslaan, dette som vi kaller basale behov: tak over hodet, og sterk nok helse til aa klare hverdagen.Hva blir pensjonen for en deltidsansatt?
Regjeringen i Norge kan nok ikke sette seg inn i denne hverdagens problemstilling med sine spenstige sikre fremtidige pensjoner?! De boer stille spoersmaalet: Er EU virkelig "superman" som har de rette svar paa alle ting, og for alle land. Vi vet at landene i EU er saa forskjellige, med sogar forskjellige former for markedsoekonomi,med lite innblanding av staten eller for stor innblanding av staten, og med vekslende styreformer hvor langt fra alle er demokratiske. Norge boer ha sin egen selvstendighet til aa bestemme hva som kreves for det Norske samfunn, det vaere seg beskyttelse av arbeidsplasser, inntekter og arbeidstid. Fagforeningene i Norge har en sterk og stolt fortid, la oss kjempe for dens fortsatte eksistens, Norge har en unik fagforeningsbevegelse. Samtidig boer vi dele arbeidsmarkedet i Norge med folk fra andre fattige land hvorvidt de kommer fra EU land eller fjernere stroek. Og alle arbeidere boer behandles likt samme hvor de kommer fra. Lykke til med din kamp for rettferdighet for alle. Jeg er redd EU har et skrekkelig stort behov for aa regulere andre naar de ikke kan regulere og mestre seg selv. Er ikke dette noe vi kan kalle "displacement".
