Fra sommerens tørke i USA

Måneden før, mai var den varmeste mai noen gang på den nordlige halvkule. Ikke nok med det. Det var også den 327. måneden på rad hvor temperaturen på hele kloden var høyere enn gjennomsnittet for det 20. århundre.

Framstående klimaforskere har den senere tiden gått langt i å si at tørken de nå opplever i USA og mye av ekstremværet vi har hatt de siste årene, mest sannsynlig skyldes menneskeskapte klimaendringer. NASA-forskeren James Hansen har offentliggjort ny statistisk analyse som viser at risikoen for ekstrem tørke har økt voldsomt de siste tiårene. Mens risikoen for ekstremt varmt sommervær var 1 til 300 i perioden 1950 – 1980, er den 1 til 10 nå, sier han i sin rapport.

For en kort stund fikk vi føle ekstremværet her hjemme også. Noen timer med ekstrem nedbør i Buskerud i starten av denne uka har gjort skade for minst 150 millioner. I snitt 80.000 kroner på hver familie som ble rammet. Tapet av avlinger og ødelagte veier som en følge av flommen i indre Troms i midten av juli er beregnet å koste 70 millioner.

Tørken i USA er alvorlig for matvaresituasjonen. Bestemora mi, som brukte nesten halvparten av familiens budsjett på mat ville nok merket prisøkningen som kommer, men ikke vi som bruker en tiendedel av inntekten på mat. Men, for de milliardene på kloden som bruker det meste av sine penger på mat er prisøkningen katastrofal.

565 milliarder tonn CO er det forskere anslår at vi kan slippe ut frem mot midten av dette århundret, og fortsatt ha en stor sjans for å holde temperaturøkningen på under to grader i forhold til før industrielt nivå. (Stor sjans betyr her fire av fem – altså litt dårligere odds enn vi har ved å spille russisk rulett med en seksløper.)

Vi får ingen gratis hjelp fra verdensøkonomien. Selv i 2009, under høyden av finanskrisa, slapp vi ut mer CO til atmosfæren enn noen gang før. I mai offentliggjorde det Internasjonale Energibyrået (IEA) statistikk som viste at utslippene i 2011 var 3,2 prosent høyere enn de var året før. Vokser utslippene i samme hastighet framover vil karbonbudsjettet på 565 milliarder tonn CO være brukt opp i løpet av 16 år. Omtrent på den tiden da dagens barnehagebarn er ferdig med videregående.

2795 milliarder tonn er et tall som er fem ganger høyere enn det vi kan tillate oss å slippe ut innen 2050. Det er all den CO2-en som ligger i de kjente og utvinnbare kull, olje og gassressursene rundt om på kloden. Tenk på to graders målet som promillegrensa på veiene. 565 milliarder tonn er hvor mange øl du kan ta, la oss si det tilsvarer en øl og fortsatt kjøre lovlig, ei stund etter. Og de 2795 milliarder tonnene? Det er sixpacken oljeindustrien allerede har på bordet, nærmest åpnet og klare til å drikke fra.

Vi har fem ganger så mye kull, olje og gass, ferdig oppdaget, klart til utvinning, som forskerne mener det er trygt å ta opp. 80 prosent av de reservene må holdes unna, nede under sjøbunnen og i reservoarene på land. Og det er da, midt oppe i denne virkeligheten vår egen olje- og energiminister lanserer «det nye grønne» i avisa Nationen.

Norsk offentlighet har visst misforstått hva som er grønt og svart i miljøpolitikken. Den nye fargelæren gjør det forsvarlig med rekordmange tildelinger av nye områder til oljeindustrien. Den gjør det forsvarlig med fortsatt høye utslipp. Skulle mange ganger ønsket det faktisk var så enkelt. Ta litt grønnmaling på Statoil, og vips, klimaproblemet er løst.