Det er naturlig at det kan bli for mye for noen, og en del nye «folkesykdommer» har blitt etablert; stress, utmattelsestilstander, høyt blodtrykk og psykiske lidelser har økt på grunn av vårt levesett.

Det er interessant å observere at det parallelt med dette har utviklet seg en stadig større interesse og nysgjerrighet omkring spiritualitet, søken etter noe mer og dypere, og det har generelt blitt en større aksept for at man viser åpenhet og «myke» sider. Meditasjon har blitt stuerent og anerkjent, og Mindfulness er blitt populært for å «kvila vetet».

Kong Harald står for meg som et bilde og forbilde når det gjelder å vise sin sårbare side, og å vise følelser. Alle som så talen hans etter den 22. juli kommer til å huske den ekte medfølelsen og sårbarheten han viste oss, og turde uttrykke i påsyn av en hel nasjon. Jeg tror dette øyeblikket var en døråpner for mange i å kjenne på sin egen sårbarhet.

Sårbarhet har tradisjonelt vært forbundet med noe negativt, i den forstand at det å vise sårbarhet har vært synonymt med å være svak, tander og skjør. Derfor har man lært seg å «bedøve» sårbarheten, i håp om å fremstå som mer sterk og ufeilbarlig. Vi mennesker er så redde for å tape ansikt, og å miste kontroll. Men det er stor forskjell på å miste kontroll og å slippe kontroll. Tør vi å slippe kontrollen litt, vil vi oppleve at vi får så inderlig mye tilbake, i form av glede, kreativitet og tilhørighet. Vi blir med helhjertede, som forskeren Brené Brown sier. Hun har gjort stor suksess de siste årene gjennom å forske på sårbarhet, skam og skyld, følelser vi gjerne ikke vil vedkjenne oss. Gjennom sine bøker, samtaler med Oprah Winfrey og foredrag på nettstedet TED har hun nådd millioner av mennesker med sitt budskap om at sårbarhet er en døråpner til å bli mer kjent med seg selv, og å akseptere den man er. En annen forfatter som har gått dypt inn i dette temaet er Kristin Flood, som gjennom sin biografi om Frans av Assisi, beskriver dette nydelig. Hun sier at nøkkelen til et rikt liv er å holde seg nær sårbarheten.

Nettstedet Trendwatching innførte begrepet «Flawsome» få år tilbake. Dette kan oversettes med «feiltastisk», og sier litt om at vi mennesker er mer enn bra nok selv om vi ikke er perfekte, eller gjør alle de «riktige» tingene til enhver tid. Vi må starte med å akseptere våre egne svake sider, som kan snus til sterke, bare vi tør å kjenne på dem.

Er vi inne i en rausere tidsepoke? Ifølge økonom og tidligere finansjournalist Kathrine Aspaas er vi det. Hun ga i fjor ut boken «Raushetens tid», som er blitt en suksess og mye lest bok blant både vanlige folk og næringslivstopper. Hun mener IQ må vike for EQ (emosjonell/sosial intelligens), og at samfunnet er modne for å vektlegge andre og mykere verdier enn de rent konkrete, som kan måles på børsen og i BNP. Måten vi har levd på de siste tiårene er ikke bærekraftige, og trenden viser at endringer er i gang, både i tankesett og holdninger.

Folk elsker åpenhet og arenaer der sårbarhet eksponeres. Ta bare eksplosjonen av reality-serier, der folk blottstiller det meste, både av følelsesliv og fysiske attributter. Eller Facebook, der vi kan kikke inn i folks private sfærer. Likhetstegnet mellom disse er at man kan velge å sitte på utsiden, gjerne med et kritisk blikk, å kikke inn på dem som velger å by på seg selv, og eksponere sin sårbarhet. Kanskje kan det gi dem som bare sitter og titter inn noe gjenkjennbart, og noen nyttige verktøy på å kjenne på sin egen sårbarhet og kanskje åpne opp litt?

Det er ikke så skummelt å vise sine sårbare sider. Det kreves litt mot, og vilje til å vise noen grumsete sider av seg selv.

Men det er jo dette som er å være et feiltastisk menneske!

dr.klm@lykkeligsomliten