En barriere er brutt. 400 ppm (milliondeler) er den høyest målte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i menneskenes tid på kloden. I følge forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning må vi mellom tre og fire millioner år tilbake i tid for å finne en tilsvarende CO2-konsentrasjon. I mellomtiden har andelen ligget på mellom 200 og 300 ppm.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier i sin nye rapport at vi er ute av kurs i forhold til det såkalte togradersmålet for global oppvarming, som politikerne ble enige om på klimamøtet i København i 2009, og som anses som en øvre grense for hva kloden tåler. Nå er vi på vei mot en økning på mellom 3,6 og 5,3 grader.

Økningen er formidabel. Og den kommer raskt. Vi passerte 300 ppm på 1930-tallet og har altså økt med hundre på 80 år. I følge Eystein Jansen er dette en økning som kloden knapt har sett maken til. Både CO2-konsentrasjon og temperatur har svingt mye opp gjennom historien, men regelen har vært at slike endringer har kommet over lang tid. Den økning vi nå opplever kommer 20–30 ganger raskere enn fortidens endringer, i følge Jansen.

Hvordan reagerer så mannen i gata – det vil si du og jeg – på det som skjer? Mister vi nattesøvnen over slike nyheter eller tar vi det med fatning? Vi ser ut til å ta det med fatning.

Neste spørsmål: Vil du bruke stemmeretten din i september til å få inn flere representanter fra partier med en tydelig klimaprofil? Sannsynligvis ikke.

For å ta det siste først: En rekke miljøorganisasjoner gikk sammen om å vurdere de politiske partienes klimaprofil. Best score fikk småpartiene, de som ligger og vipper rundt sperregrensen. Sist kom de store partiene som slåss om regjeringsmakt. NRKs Magnus Takvam sa i en kommentar at han tror ikke klima blir en avgjørende sak i stortingsvalget. Andre saker er viktigere for folk.

IEAs sjeføkonom Fatih Birol betegner utviklingen som tragisk. I et intervju med Dagens Næringsliv bekymrer han seg over menneskenes manglende evne til å handle. De eneste positive klimasignalene akkurat nå kommer fra USA, men nedgangen i amerikanernes CO2-utslipp er bieffekter av andre aksjoner enn de klimapolitiske, i følge Birol. USA har funnet billig skifergass og reduserer dermed brenning av kull. Men kullet blir ikke i bakken av den grunn. Nå eksporteres store mengder amerikansk kull til Asia og Europa, hvor det bidrar til å gjøre miljøvennlig energi enda mindre konkurransedyktig.

Magnus Takvams NRK-kollega Erik Wold tok prisverdig med seg temaet til Litteraturhuset. Der innledet han med å si at «to av tre nordmenn tror at klimaendringene er menneskeskapte, samtidig blir vi stadig mindre bekymret over konsekvensene. CO2-utslippene har aldri vært større, likevel er det færre og færre som tar klimaendringene på alvor».

Derifra var programmet til å gråte over. Nina Jensen fra WWF åpnet med å si seg uenig i problemstillingen. Rasmus Hansson, som nå representerer Miljøpartiet De Grønne, fortsatte med å si at vi må stenge ned petroleumsproduksjonen innen 20 år. Så gikk ordet til politikerne som dessverre hadde startet valgkampen. Erik Wold forsøkte flere ganger å få debattantene til å svare på utgangsspørsmålet, men nei. Debattantene overhørte spørsmålet og brukte anledningen til å sale gamle kjepphester.

Imens fortsetter CO2-konsentrasjonen å stige. Vi går mot 450 ppm i 2050 og 500 før århundreskiftet. Hva skjer hvis CO2-nivået stabiliserer seg på 500 ppm? Eystein Jansen opplyser at havnivået for 4 millioner år siden var 20-30 meter høyere enn det er i dag. Så hvorfor handler vi ikke? NRKs debatt fra Litteraturhuset skulle sette kjernespørsmålet på dagsorden, men endte med å bli en bekreftelse på problemet. Debatten gikk på autopilot.

Helt til slutt, kjære leser, gjorde det noen forskjell for deg å lese denne spalten? Nei, jeg var redd for det.

gunnar.sand@sintef.no