Det var kravet til formell kompetanse en fagforeningskamerat siktet til da han beskrev den store endringen til kompetanse som har vært i arbeidslivet. Jobber som det tidligere stilte få eller ingen krav til, har i dag krav om formell kompetanse.
Selv om arbeidslivet får stadig nye krav og måter til utførelse, kan det virke som om samfunnet har en vrangforestilling om hva som er samfunnets behov. I følge SSBs framskrivninger vil vi om noen år utdanne 47000 flere med mastergrad i økonomi og administrasjon, og rundt 25000 flere samfunnsvitere enn det samfunnet har behov for. Jo lengere utdanning, jo bedre er rådet fra mange. Det blir helt feil om vi ser på hva som etterspørres.
Vi trenger mastergrader, men morgendagens arbeidsmarked krever også at halvparten av oss har fagbrev. Årets søkertall til videregående opplæring i Sør-Trøndelag er derfor bekymringsverdig. Søkertallene viser økt søkning til de studieforberedende utdanningsprogrammene, og at søkingen til yrkesfagene fortsetter å falle samlet sett. Særlig alvorlig er det at byggfagene har mistet nesten 30 prosent av søkerne på ett år.
Innen de store bransjene i Trøndelag er det fagarbeideren som er lokomotivet. Elektrikere, barne- og ungdomsarbeidere, betongarbeidere, frisører, tømrere, institusjonskokker, helsefagarbeidere, blikkenslagere osv. I dag er det rundt 180 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Nylig overvar jeg en storslagen fag- og svennebrevutdeling. Stoltheten var stor blant de 1350 som gikk opp til fag- eller svenneprøve i Sør-Trøndelag i 2013. Det er disse trøndersk arbeidsliv har et sterkt behov for.
Partene i arbeidslivet er tungt engasjert i fag- og yrkesopplæring. I 2011 gikk de sammen om en samfunnskontrakt der målet er 20 prosent flere læreplasser innen utgangen av 2015. Det er fordi man kjenner arbeidslivets behov og vil bidra til å utdanne nye selvstendige og kvalifiserte fagarbeidere som opplever stolthet, identitet og status i sitt yrkesvalg.
Norsk Industri sier at Norge har verdens dyreste fagarbeidere, men de er også de beste. Fagarbeideren er faktisk et konkurransefortrinn for eksportrettet industri. Det er ikke ingeniøren som peker og fagarbeideren utfører. Fagarbeiderne i industrien har en så god kvalitet at de tar daglige avgjørelser som sivilingenørnivå tar i andre land.
Selv tok jeg mitt fagbrev i 1994. Det ga meg inngang til fast og trygg jobb, samt et spennende yrke. Etter flere år i arbeidslivet kom lysten til å ta mer utdanning. Med arbeidslivserfaringen som fagarbeider ble deltidsstudiene en naturlig måte å tilegne meg ytterligere formell kompetanse. Alle arbeidstakere bør sikres lik rett til livslang læring ved at etter- og videreutdanning full finansieres. Det ville ha en avgjørende betydning for fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet.
For å styrke fag- og yrkesopplæring er jeg en tilhenger av tidlig innsats gjennom grunnskolen med større innslag av praktiske fag. Det må satses på bedre rådgivingstjeneste og flere gjennomføringsmodeller til fagbrev. I tillegg må lærlingtilskuddet økes ytterligere for flere læreplasser. Sentrale tiltak er viktige, men det viktigste her i Trøndelag er at samfunnskontrakten følges tett opp av fylkeskommunen, i samarbeid med partene. Vi må stå sammen for å sikre arbeidslivet gode fagarbeiderne for å utvikle regionen videre.
I november arrangeres yrkes-NM i Trondheim. Det blir et enormt arrangement der 25000 besøkende får oppleve konkurranser i over 30 fag. Jeg oppfordrer lærere til å ta med sine klasser og foreldre til å ta med seg sine ungdommer, for å se alle de flotte utdanningene som er skreddersydd etter arbeidslivets behov. En framtid som fagarbeider kan sikre de et trygt liv.
Når arbeidsgiver spør hva de kan, kan de svare det arbeidsgiver etterspør – jeg har fagbrev, jeg er fagarbeider.