Snart skal barn og foreldre tidlig om morgenen fylle våre skolegårder, hvor rektorer skal spre vakre ord for dagen til glede for stivpyntede barn og trøtte foreldre.
Ille bruker det å være, verre blir det i år. Vi har et Grunnlovs-jubileum, må vite. Med Grunnloven kom demokratiet til Norge, vil rektor si; grunnlaget for dagens demokratiske velferdssamfunn ble lagt for 200 år siden. Og Wergeland og samhold og likhet og være snill med innvandrerne og ytringsfrihet. Fedrene har kjempet og mødrene har grædt.
Vel, var det nå slik, da? Grunnloven nektet jøder adgang til landet. Retten til å stemme var forbeholdt de privilegerte, ikke folk flest; alminnelig stemmerett fikk vi nesten 100 år senere. Staten var en embetsmannsstat, og høyere utdanning var forbeholdt de med makt og eiendom. Den grunnlovfestede ytringsfriheten var i praksis forbeholdt de samme. Det fikk Marcus Thrane erfare. Han kjempet for allmenn stemmerett og bedre allmueskole, men ble sammen med 126 meningsfeller dømt til tukthus for forbrytelser mot statens sikkerhet av domstoler som ikke var påtakelig uavhengige.
Kanskje vil rektor nevne dette. Men nå, i dag, vil rektor beroligende si, er det Grunnlovens mål og prinsipper som styrer samfunnet vårt. Mon det. Forskjellene mellom folk øker, og lederlønningene har blitt hysterisk høye. Den økonomiske politikken styres av finanssektoren og ikke av politikerne, og den godeste Reitan eier vel snart halve Trondheim sentrum. Underbetalte håndverkere fra øst hamrer og snekrer, og organisert kriminalitet spiser seg inn i restaurantbransjen og arbeidslivet. Imens diskuterer vi å forby tigging.
Vi har fått en ny regjering, hvor det vi delvis trodde var rabulister etter et halvt år snakker med innestemme. Men kanskje får vi Segway, mer motorferdsel i utmark og flere hjerneskadde boksere. Færre bomringer blir det i hvert fall ikke. Men kanskje færre kommuner, og en time matematikk mer i uka på videregående. Og kanskje vil denne nye regjeringen faktisk kunne sparke i gang et og annet vettugt tiltak som den hensovnede rød-grønne regjeringen burde ha sørget for selv.
Men i det hele siger staten Norge fremover med samme kurs og samme fart som før. Vi har det jo bra – enn så lenge.
I en skremmende kronikk i Aftenposten forleden hevdet professor Stein Ringen at utviklingen viser at demokratiet ikke er en naturlig styringsform. Han drar linjene tilbake til Athen, der demokratiet gikk i grus da de rike ble superrike, nektet å følge reglene og undergravde den etablerte styringsformen. Demokratiets suksess avlet overmot, folk sluttet å bry seg og demokratiet ble forsømt. Ringen siterer en amerikansk Høyesterettsdommer, som for snart hundre år siden sa: «Vi kan ha demokrati, eller vi kan ha rikdom konsentrert på få hender, men vi kan ikke ha begge deler.»
Dette kan umulig ha noe med Norge og 17. mai å gjøre? Men kanskje med en annen dag i mai?