Tidligere Gullkysten, nåværende Ghana, en tidligere britisk koloni med engelsk som nasjonalspråk, er ikke noe unntak. De fleste ghanesere har registrert Kinas økende investeringer for å sikre tilgang på naturressurser. Importen av kinesiske varer, spesielt billige biler og elektronikk, har økt voldsomt de siste årene.
Allerede ved flyplassen i Ghanas hovedstad Accra, er det lett å se at «Made in China» er gjeldende. Tar man buss fra flyplassen, er det veldig sannsynlig at bussen vil hete Yutong. Kinesiske biler preger også bilparken. Da jeg skulle reise til den nordlige delen av Ghana, dro jeg til det statlige buss-selskapet for anskaffelse av bussbilletter. Til min store overraskelse var det kinesiske busser der og. Før i tiden brukte dette statlige selskapet kun tyske busser. Jeg ble så nysgjerrig at jeg måtte finne ut hvorfor det har blitt slik. Gjennom mine kontakter kom jeg frem at Kina stilte krav om at Ghana måtte å kjøpe kinesisk busser som betingelse da Ghana tok opp milliardlån fra Kina. Problemet var bare at på grunn av dårlig veistandard er levetiden for disse glitrende bussene veldig kort.
Mens tradisjonelle vestlige land blir oppfattet som paternalistiske og overstyrende, så føler mange ledere i Afrika, at Kina behandler dem med større grad av respekt. Handelen mellom Afrika og Kina passerte 200 milliarder dollar i 2013. Kinesiske selskaper har investert store beløp i infrastruktur, gruvevirksomhet og energiprosjekter i Afrika som ledd i arbeidet for å utvide kinesiske selskapers adgang til Afrikas råstoffer, blant annet olje og kobber. Det har bli sagt at Kinas økende investeringer i afrikanske land først og fremst er en alternativ formuesplassering, men også en langsiktig strategi. Afrika har betydelige petroleumsreserver, og er trolig den regionen i verden der vestlige oljeselskaper har minst kontroll. Kina skiftet fra å være netto eksportør til å bli netto importør av olje allerede i 1993, og har nå et oljeforbruk nær en tredjedel av USA.
Det er ingen tvil om at kinesernes ankomst i Ghana har ført til vekst, berikelse og utvikling. Svært mange kinesiske restauranter er på plass, dessuten tyr et stort antall av middelklassen til kinesiske helseklinikker når de trenger behandling. Men det finnes utfordringer også!
Sentralt i landet er det store forekomster av gull. Dette har ført til store inntog av ulovlige kinesiske gullgravere. Det fins eksempler der lokale høvdinger har blitt lurt eller bestukket til å overgi landområde til gullgraving. Kritikerne hevder at prosjektene ofte tar lite hensyn til miljø og lokalbefolkningens behov. Det fins eksempler der drikkevannet til lokalbefolkningen har blitt forurenset, noe som har ført til konflikter.
I fjor besluttet myndighetene i Ghana derfor å slå ned på utlendinger som utvinner gull ulovlig i landet. Dette førte til at om lag 4500 returnerte til Kina, de fleste hjem til gruvebyer i den fattige Guangxi-provinsen. De etterlot seg maskiner og annet utstyr, men også åpne gruver som representerer en miljø- og helsefare for lokalbefolkningen.
Ghanesisk media og en stadige voksende befolkningsgrupper mener at en stor utfordring ghanesiske myndigheter står overfor i møte med Kina, er at avtalene som inngås tjener en elite, ikke majoriteten av befolkningen. Mange mener at sterkere institusjoner og regulering må til for å presse Kina til å tilpasse seg lokale forhold og lover. Fagforeninger har også tatt til orde for å presse gjennom reguleringer på alle kinesiske investeringer i landet. Dessuten mener mange at deres nærvær i liten grad fører til kompetanseheving og teknologioverføring, da de fleste kinesiske firmaer stort sett bringer med seg kinesisk arbeidskraft når kontraktene er i havn.