Ambisiøse mål er en positiv drivkraft. Men i klimapolitikken må det atskillig mer til.
Kommunistene i Kina bruker kapitalisme for å løse klimautfordringen. Det skjer på en måte som setter vestlige, demokratiske land i forlegenhet. Markedsmekanismene vi ellers forholder oss til, har ikke gitt den nødvendige klimagevinsten her hjemme. I stedet for å bruke markedskreftene enda mer, satset Norge statlige milliarder på Mongstad; månelandingen som ble en politisk og økonomisk fiasko.
Resultatet er at statsminister Erna Solberg (H) nå innrømmer at klimamålene ikke lar seg innfri innen 2020. Regjeringen har så langt ikke funnet store nok anlegg til å kunne kutte så mye som meningen var på Mongstad, noe som kunne ha innfridd målene. Den rødgrønne CO2-skandalen er dermed komplett.
Klimaproblemene er lokale, nasjonale og globale. Nye tall Adresseavisen presenterte i går viser at det står dårlig til i Trøndelag. Nasjonalt er klimautslippene verre enn ventet, og økende i et omfang som bør bekymre. Internasjonalt er det noen få lyspunkter, særlig i Tyskland, USA og Kina. Trolig kan Kina bli et foregangsland, der klimakutt målt mot folketall setter verdensrekord. Uansett - det er en lang vei å gå. Likevel må optimismen få råde fordi alternativet er verre.
Her hjemme blir ikke klimamålene nådd fordi de rødgrønne satset for mye på Mongstad og for lite på andre store forurensere, som transportsektoren. Dagens regjering vil satse mer på samferdsel, mens de jakter på et nytt fullskala renseanlegg. Men det hjelper lite fordi effekten av bedre kollektivtrafikk i storbyene ligger langt frem i tid.
Store ord og høye ambisjoner har for lenge preget norsk klimapolitikk. Resultatene viser at det har vært feil strategi. Samlet sett går det feil vei, og lyspunktene er ikke for mange. Tolker vi næringslivet rett, er viljen til å bidra større enn den politiske evnen til å levere tiltak.
Klimatoppene samles i New York neste uke og skal berede grunnen for toppmøtet i Paris neste år. Mye av klimapolitikken ligger dessverre fortsatt der, altså på et nivå høyt hevet over folk flest.
Uten folkelig støtte er det ikke mulig å få utslippene ned.