Mange tungt kriminelle vil fortsatt slippe straffeansvar på grunn av psykiske lidelser. Men regelverket blir nå foreslått strammet inn.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Leder i Tilregnelighetsutvalget Georg Fredrik Rieber-Mohn overrekker innstillingen til justisminister Anders Anundsen. Til høyre Astrid Nøklebye Heiberg , statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Roald, Berit, NTB scanpix

Tilregnelighetsutvalget ble opprettet etter 22. juli-terroren, og har vurdert reglene for når en person skal betegnes som utilregnelig, og dermed gå fri for sine kriminelle handlinger. Det må være domstolens oppgave å trekke opp grensene for når en person er utilregnelig, konkluderte utvalget i går. I dag er det psykiaterne som setter grensene domstolene nesten slavisk følger.

I terror-saken kunne retten sette de sakkyndiges anbefalinger til side fordi det var to motstridende konklusjoner. Ved å poengtere at det er retten som på selvstendig grunnlag skal felle sin dom, og understreke at de sakkyndige kun skal uttale seg i henhold til sitt fagområde, markerer utvalget en strengere praksis og en nødvendig opprydding.

På samme måte rydder de opp i rotet som terrorsaken avdekket om nære, kollegiale bindinger blant de sakkyndige. De foreslår en mer profesjonell overprøving av sakkyndigrapporter som Den rettsmedisinske kommisjon håndterer. Kommisjonen får indirekte hard kritikk, og blir foreslått strammet opp: Nye regler og nye rutiner, og ikke minst nye metoder for valg av medlemmer. Hensikten er å heve standarden og gjenskape troverdigheten. Det er på tide.

For å beskytte samfunnet mot farlige kriminelle foreslår utvalget i hovedsak å videreføre dagens praksis. Utilregnelige lovbrytere som altså ikke skal dømmes til straff, vil få en særreaksjon omtrent som i dag. Noen kan bli behandlet hardere, noen mildere, ifølge utvalget, som poengterer at lukket anstalt ikke skal bære preg av straff.

Utvalget konkluderer med at moralske grunner tilsier at de som defineres som utilregnelige, må frikjennes. Og det åpnes for at nye grupper, trolig få, bør falle under samme praksis.

For de kriminelle det gjelder synes forslagene liberale. For systemet - fra domstolen, til de sakkyndige og kommisjonen som overprøver rettsmedisinerne - skjerpes tonen. Vi må ha regler for utilregnelighet. Spørsmålet er om så mange skal slippe straffeansvaret, og om de nye reglene vil gjøre systemet bedre.

Vi er tvil.