Det handler ikke bare om budsjettet for nesten år, men om hele det borgerlige prosjektet Erna Solberg har fått på plass.
Maktbalansen på borgerlig side er ikke avklart, men vil trolig bli det i løpet av de nærmeste dagene.
Spørsmålet blir om regjeringspartiene og samarbeidspartiene bare sitter igjen med egenmarkeringer, eller om de også kommer frem til resultater som kan vise borgerlig samarbeid i praksis. Foreløpig er det meste på tegnebrettet. Budsjettforhandlingene har vist frem en borgerlig maktkamp som er mer splittende enn samlende. Og det er fortsatt ikke gitt at de kommer i mål.
Allerede da budsjettet ble lagt frem 8. oktober, var reaksjonene fra sentrum overraskende skarpe. Siden er de blitt skjerpet og konkretisert i de alternative budsjettene fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Forhandlingene om en budsjettavtale har tatt tid, har stått tilnærmet stille, har brutt sammen, er blitt løftet opp og var i går for alvor i gang igjen.
Den blå regjeringen har vist frem at de har mer enn nok med å håndtere sine venner i sentrum. Den rødgrønne opposisjonen kan holde på med sitt, noe den også gjør. I går kom Senterpartiet med sitt alternative budsjett. I dag kommer SVs budsjett og i morgen inviterer Arbeiderpartiet til frokost for å presentere sitt opplegg.
Hardkjøret sentrumspartiene har innledet og viderefører, angir at det er mer enn budsjettet som står på spill. Spørsmålet er hvor makten skal ligge; mot sentrum eller i Frp-retning? I alle etterkrigsårene under mindretallsregjeringer har sentrumspartiene spilt en nøkkelrolle i vippeposisjon
Det nye nå er at Frp har havnet i regjering for første gang. Det skjedde med sentrumspartienes velsignelse, og både Venstre og KrF inngikk en historisk bindende samarbeidsavtale som har til hensikt å sikre Siv Jensens regjeringsprosjekt. Begge mellompartiene valgte helt frivillig å stå utenfor Solberg-regjeringen.
Men mye kan nå tyde på at de har til hensikt å knekke Frp-koden, den som Ap-veteran Martin Kolberg aldri maktet å knekke. Altså, det handler om å strippe Siv Jensen for flest mulig godbiter, det være seg campingvogner, snøskutere og lastebiler, skatte- og avgiftskutt. Alle politikere leser meningsmålinger med stor interesse. Intet parti er mer opptatt av målingene enn Frp, som sist uke falt under 10 prosent i oppslutning, mens sentrumspartiene til sammen var fire prosentpoeng større på en måling. Høyre faller også, samtidig som Ap har sett 40-tallet og vel så det.
Hardkjøret fra sentrum nå kan kanskje minne om en takk for sist, fra de årene tidligere Frp-leder Carl I. Hagen presset Bondevik-regjeringene til bristepunktet. Men det er en stor forskjell; avtalen om samarbeid sentrum har underskrevet. Den betinger at de kommer i mål på et vis, helst på en ryddig måte. Men avtalen sier ikke hvor makten skal ligge.
Frp i fritt fall som regjeringsparti, fratatt gode flaggsaker og ansvarliggjort for mange år fremover som følge av regjeringsarbeidet, fremstår som en gullkantet mulighet for sentrum. Finansminister Siv Jensen viser ansvarlighet og tålmodighet, men leder landets mest utålmodige parti, og noen mener det mest uansvarlige.
Sentrum har valgt å gå i vranglås i møte med det første, selvstendige budsjettet fra de blå-blå. Markeringen er sterk, og kan være et signal om at målet er å få Frp ut av regjeringen, og selv overta statsrådspostene. Det skjer ikke i høst, for nå er den stående invitasjonen fra Erna Solberg om å bli med, som opptenningsved i KrF og Venstre. Men etter kommunevalget neste år kan mye se annerledes ut. Først og fremst fordi Frp sliter, men også fordi det butter i mot i mange Høyre-bastioner langs kysten.
Velgerne ba om ny politikk for ett år siden – men liker ikke politikken de har fått.