Friheten til å si sin mening og retten til å varsle om kritikkverdige forhold, trenger bedre vern enn i dag.
Selv om ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven, og varslerinstituttet er tatt inn i arbeidsmiljøloven, er det mye som tyder på at den ønskede åpenhetskulturen ikke fungerer. Når to av tre rektorer i norsk skole føler de har fått munnkurv, ifølge en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Aftenposten, er det illevarslende. Tidligere undersøkelser underbygger resultatet: Mange offentlig ansatte er redde for å ytre seg offentlig av frykt for represalier.
–Du står så sørgelig alene. Når du står opp og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli hørt, sa rektor Oddvar Nergård fra Stjørdal til Aftenposten i går. 67 prosent av rektorene og skolelederne sier i Respons- undersøkelsen at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for å uttrykke kritikk offentlig mot skolepolitikken. De sier også at det heller ikke er lett å ta opp kritikk på lukkede møter.
Skoleledernes meninger, som bygger på mange års erfaringer, viser frem en ukultur som nå er blottlagt både i politiet og i samferdselssektoren i Oslo. På toppen av terrorkritikken mot politiet, har den såkalte Monica-saken i Bergen vist at landets nest største politikammer gang på gang har avvist en varsler, som endelig er blitt trodd. Varsleren i busskonsernet i Oslo holdt på i ti år før han nådde frem. Resultatet ble de strengeste straffer for korrupsjon.
Begge varslerne fikk denne uken Fritt Ords pris for 2015, delt ut av styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn, tidligere riksadvokat og dommer i Høyesterett. Det juridiske miljøet bidrar til å løfte ytringsfriheten og har en lang tradisjon for åpenhet. Kommuner, fylker og stat har en lang vei å gå.
Det er stor forskjell på varsel om straffbare handlinger, og retten til å gi uttrykk for politiske meninger. Varslerrollen tilhører også ytringsfriheten, men straffbare handlinger som varslere har angitt er noe langt mer enn retten til å ytre seg.
Skoleledere, som alle andre, skal ha full rett til å si sin mening offentlig. Rådmenn og politikere har ingen rett til å stoppe den frie ytring. Rektorene har ofte en kunnskap om skolepolitikken som fortjener oppmerksomhet – mer enn den får.
Ytring og varsling trenger bedre vilkår.