Krekar-saken til Høyesterett

Mullaen som skulle sendes til Kyrksæterøra havner neppe der. Foreløpig sitter han i fengsel i Kongsvinger. Tingretten som kom til at tvangsflytting var lovlig, er blitt overprøvd av lagmannsretten som kom til motsatt konklusjon. Flyttevedtaket er opphevet, men påtalemakten har god grunn til å anke, fordi det er juridisk upløyd mark å tvangsflytte folk her til lands.

Vår siviliserte standard bør måles mot hvordan vi behandler dem vi minst liker. Mulla Krekar skal ut av landet, men kan ikke sendes ut i henhold til internasjonale forpliktelser fordi han kan bli møtt med dødsstraff. Politiets Sikkerhetstjeneste anser ham som en fare for rikets sikkerhet. Men den såkalte mullaen er aldri blitt dømt for det.

Myndighetene har ikke lyktes med å forklare hvorfor mulla Krekar betyr en mindre fare på Kyrksæterøra enn i hovedstaden. Dersom han representerer en trussel mot rikets sikkerhet, er det ubegripelig at Hemne kommune er løsningen.

De juridiske krumspringene angir hvor vanskelig det blir når Justisdepartementet gir instruks, politiet følger opp og tingretten sier ja til tvangsflytting – rett nok under tvil. Påstanden om at bestemmelsen er generell og gjelder flere enn Krekar, er ikke dokumentert. Tvangsflytting av folk i Norge er en så drastisk handling at den bør overprøves.

Lagmannsrettens kjennelse er en sterk markering av rettsstatens uavhengighet, en markering vi setter pris på. Kjennelsen før helgen sier rett ut at departementet ikke hadde kompetanse til å gi politiet instruks om å sende Krekar til Kyrksæterøra. For Justisdepartementet er kjennelsen ikke til å leve med. For justisministeren er det et nytt politisk nederlag.

Mulla Krekar utfordrer det ypperste av det ypperste innen norsk juridisk forståelse: Justisdepartementet. Og han vinner frem – i hvert fall så langt – innenfor en rettsstat som viser sin uavhengighet og tålmodighet.

Solberg-regjeringen kan leve godt uten denne formen for absurd distriktspolitikk.

Hemne kan leve godt uten mulla Krekar.